God jul!

Edit: Dette innlegget ble selvsagt skrevet 22. desember. Men takket være juleferie uten internett og litt mye annet å drive med etter nyttår har det rett og slett aldri blitt postet. Fordi jeg skriver så sjeldent tenkte jeg at ikke akkurat hadde mulighet til å skippe over et innlegg bare fordi datoen er feil... Så jeg får heller si Godt Nytt År!

Som tradisjonen tilsier ble mesteparten av adventstiden tilbragt på den største kanariske øyen, nemlig Gran Canaria. I tillegg til å være størst i areal, er det også den med høyest harryfaktor, men til tross for dette er vi her hvert år. Det er riktignok ikke de blinkende neonlysene, shoppingsentrene/restaurantsentrene eller de sjarmerende klokke/kokain-selgerne som har flyktet i robåt fra Afrika, som gjør at vi drar hit om og om igjen. Det finnes bare en god grunn til å reise til Gran Canaria: Varmen. For Ole betyr varmen at han kan sykle oppover fjellene i behagelig temperatur, for meg betyr det at jeg kan ligge flatt på en solseng og steke flesket.  Hver sin smak.

En ting de definitivt ikke har på Gran Canaria er julestemning. Kombinasjonen av varmen, strender og palmer er kanskje den største årsaken, men spanjolenes ekstremt dårlige smak når det kommer til julepynt er også høyst medvirkende. Det gjør det faktisk bare ekstra deilig å skulle reise hjem i dag. Jeg gleder meg til å våkne i morgen, lille julaften, til snø, kulde, juletreet mitt, varm juleshake, innpakking av de siste julegavene og i-siste-liten-julestress.  På ettermiddagen venter nissegrøt hos tante-Bente med påfølgende synging rundt juletreet. Deretter bærer det til tante-Reidun for mer mat. Puh, mett alerede jeg. Men koselig blir det.

Julaften deles i to; først mølje hos foreldrene til Ole, deretter pinnekjøtt på hytta hos mamma og pappa. Mølje ja! Det er et slags flatbrød dyppet i ribbekraft, også spiser du det med salt og pepper og sennep. Ja, jeg vet det høres skikkelig ekkelt ut, og det er kanskje ikke den maten som ser mest delikat ut, men det er faktisk veldig godt! Men uavhengig av jul og hele pakka, er det en ting jeg gleder meg mer enn noe annet til: Å se Oskar igjen! Min lille hvite hund er dypt savnet når jeg er ute på tur!

11 dager i sola er altså over. Er riktignok ikke lenge til neste gang. I januar drar jeg med meg Tina på ny sykkelsamling på Gran Canaria. Forhåpentligvis slipper vi å bli anklagd for å være nudister igjen. Men man vet jo aldri med Tina. Hun klarer bare ikke holde klærne på! 

God jul!