Familien Slank

I går ringte Ole meg fra Mallorca. Han var irritert, for han hadde nettopp tatt en lommetyv på fersken. Etter å ha fortalt historien om tyvene (som du kan lese her) byttet han samtaleemne:

Ole: ”Hvordan går det med slankinga?”
Jeg: ”Joda, det går greit det.”
Ole: ”Har du trent noe i det siste da?”
Jeg: ”Ehh... Jeg har vært med på en zumba-time og gått tur hver dag”.
Ole: (Tydeligvis er ikke dette topp trening i hans ører) ”Men har du gått ned noe da?"
Jeg: ”Jeg tror det, kanskje en kilo.”
Ole: (fornøyd med svaret) ”Bra. En kilo denne uka og en kilo ned de neste ukene. Jeg syns du må sette deg et skikkelig mål. La oss si 58 kilo!”
Jeg: (helt stille)
Ole: ”Hallo?”
Jeg: (halvt sjokkert, halvt forbanna) 
”Ole, jeg har ikke veid 58 kilo siden BARNESKOLEN!!!”

Hvilket er sant. Noen syns kanskje at dette er litt harde ord, spesielt når de kommer fra kjæresten, men Ole er ikke en sånn som driver med ”sugarcoating”. Og det er helt greit.

SÅ! For halvannet år siden sendte jeg ut en mail til familiens kvinnelige medlemmer, som så sånn ut:
”Hei!
Nå er sommerferien over for de fleste av oss og for min del har god mat vært en stor del av den. MYE god mat...
Selvsagt måtte blåmandagen komme og her sitter jeg nå med et klesskap fylt med jeans jeg ikke får på meg, og en vekt som hviler på det grusomme tallet 70!! Jeg og mamma bytter på å jamre oss over magefettet som flyter fritt og snakker varmt om både slanking og trening.
Uten å ville fornærme noen sender jeg derfor ut en liten forespørsel på om det kanskje kan være flere som har "litt å bli kvitt"?
"Håper" at det er fler enn oss som har gulpa i oss en grillpølse eller to for mye i sommer...”

Resultatet av denne mailen ble "Familien Slank". Vi møttes ukentlig, gikk turer og noen gikk også ned i vekt. Nå er vi alle like feite igjen (no offence tanter og kusiner), derfor startet vi opp med en ny runde ”Familien Slank” denne tirsdagen. Målet er selvsagt å bli megatynne, slik at vi alle også kan bli megalykkelige. Dessverre tror jeg vi innimellom glemmer målet, for samtalene på disse tirsdagene ser ca sånn ut:

”Denne uka har jeg ikke vært noooe flink assa. Jeg har gått opp MASSE! HAHAHAHAHA!”
”Jeg også!!! HAHAHAHAHA”
”Neste uke må vi skjerpe oss assa… HAHAHAHAHA”

Det er som en ukentlig familie-syklubb, hvor vi spiser haugevis av frukt og grønnsaker og drikker te. Besta er også med, men jeg tror ikke hun klarer å bestemme seg for om dette er noe hun vil støtte eller ikke (hun er livredd for at vi skal få spiseforstyrrelser hele gjengen, akkurat som om det er smittsomt). I hvertfall sier hun følgende (med avslept norlending-dialekt) hver gang en av oss går på vekta og egentlig ikke har gått ned et gram:
”Jaja, det gjør jo ingenting. Du er jo så flott som du er!!”

Nå snakket jeg nettopp med tante-Linda på telefonen. Jeg spurte om hun hadde vært flink, hvorpå hun svarer, veldig blid:

”Jeg tok meg nettopp en sjokolade jeg. Men vi møtes jo også fordi det er veldig hyggelig da! Det er jo veldig sosialt. Men vi må jo skjerpe oss snart da.”

Men altså, nå får det vel snart være nok. Jeg har vært på mental slankekur siden jeg var 13 (neida, det er ikke så trist som det kanskje høres ut), og kan egentlig bare huske én gang jeg har vært fornøyd med fettprosenten, nemlig etter 1 uke med spy-sjuken i 9ende klasse.

Så nå. 2011, januar. Et helt år foran oss og det er faktisk lenge til sommeren. 
Med litt pushing fra Ole (noe jeg vet ikke kommer til å bli noe problem), litt good spirit og innsats fra øvrige medlemmer av Familien Slank, så må jo dette være den gangen jeg klarer det???? Right????

Mamma har ikke vært så flink denne uken. Hun påstår at all sjokoladen etter jula må spises opp før hun kan begynne skikkelig. Jeg foreslo å enten kaste alt, eller bare la den ligge i kjøleskapet. Da så hun bare rart på meg. Sånn ser mamma ut når hun er høy på sjokolade:

Egentlig er hun ganske pen altså:

Ole har også sine metoder for å hjelpe til. Jeg syns alt blir litt morsommere med litt farge, derfor har han kjøpt en ny, knall-rosa treningsbag til meg. Han har også skaffet meg pulver-mat. Sjokolade-milkshake kaller de det, og jeg spiser det til frokost. Det er ikke som egg og bacon, men herregud - når kjæresten din erklærer at du helst skulle veid 12 - TOLV - kilo mindre enn det du gjør, da har jeg ikke noe valg!!!