"Hvorfor er det slik, at alle jenter har en stygg venninne, som alltid vil gå hjem tidlig?" undret Geir. "Det slår aldri feil, det er en i hver eneste jente-gjeng. Spiller ingen rolle om det er 2 jenter eller 10 jenter, det er alltid ei stygg ei."
Hvor temaet dukket opp fra er jeg usikker på, vi befant oss på et outlet-senter og hadde nettopp kjøpt sko, jeg, Ole, Geir, Henrik og Alex. Jeg var riktignok ikke overrasket, samtaleemnene den siste uken hadde stort sett dreid seg om fremkomstmidler på to hjul, eller, nettopp, mennesker med innovertiss.
Selv synes jeg jenter er mye enklere å snakke om enn sykler, da jeg a) er en selv og b) sykler hører jeg nok om ellers. Så det var kanskje derfor jeg kastet meg på, og kommenterte spørsmålet, som sannsynligvis var ment retorisk. Dette var nok også et av de tilfellene Ole mener, når han stadig prøver å forklare meg hvorfor det noen ganger er best å holde kjeft.
"Jeg har ingen stygge venninner jeg..."
Jeg forsto ikke helt hva galt jeg hadde sagt, men Geir ble helt stille og Henrik så bare dumt på meg. Ole kremtet, og som for å glatte over det faktum at jeg hadde bæsja i salaten, lo han litt anstrengt og påpekte det alle andre rundt meg allerede tenkte:
"Vel vel, jenta mi, da er det vel du som er den stygge da. He he he he he"
Jeg er klar over at det var en spøk, som jeg praktisk talt plasserte i munnen på han, men plutselig falt alle brikker på plass. Jeg er den stygge venninnen. Helt sant. Helt ifra barndommen har tegnene vært der, men jeg har aldri tenkt noe over dem før nå.
Jeg har alltid vært og er definitivt fortsatt den tjukkeste. Uten tvil. Alltid en størrelse større i klær, så venninne mine alltid kunne låne og arve av meg, men ikke omvendt. Selv nå, når flesteparten av venninnene mine har fått voksen-vekt og ikke lenger smetter inn i xtra-small, har jeg bare blitt enda større, slik at differansen er som den alltid har vært. Tennene mine var som kastet ikke i munnen på meg, men selv etter et år med regulering i 14-års alderen, har jeg fortsatt skjeve tenner. Jeg hadde alltid mest kviser, men i motsetning til alle andre, så var ikke det et forbigående fenomen. Neida, de dukker stadig opp! Mamma forsøker å trøste meg med at det visstnok gir færre rynker, men hvem bryr seg vel om rynker når man ikke er fylt 25 engang!? Jeg har lange øyevipper, men det ene øyet henger litt mer enn det andre, litt som hos en som er rammet av hjerneslag. Dette er overhodet ikke ment som en klage-tirade, jeg forsøker kun å påpeke fakta.
Det er klart det er masse positivt med meg. Jeg har langt, tjukt hår (forøvrig den eneste kroppsdelen jeg liker at er tjukk). Jeg har hjerteformet munn, med lepper som er nokså vel-proposjonerte. Dessuten har jeg tynne håndledd og passe store føtter.
Og jeg er søt. Og snill. Dette er riktignok bare en bekreftelse på teorien min ovenfor. To adjektiver som er forkledd som positive. Søt og snill. Tenk på hvem man bruker den beskrivelsen på. Som oftest sitter det fast et "men" foran. "Men hun er jo søt og snill da".
Søt og snill er to ord som brukes om personer som ikke har så mange andre heldige aspekter ved seg. Det er hvordan JEG som oftest beskrives. Du er så søt og snill du, Ida. Takk. Tusen takk.
Senest i går hørte jeg det. Jeg og tante-Linda snakket om en felles bekjent og jeg påpekte at "hun er jo ikke noe pen", hvorpå tante-Linda svarer:
"Neida, men hun er jo søt og snill da".
Jeg får trøste meg med at jeg har verdens vakreste venninner. Det er helt ok å være den minst heldige i den gjengen, jeg får heller fokusere på at det ikke er mulig å vinne over noen av dem i skjønnhetskategorien. I tillegg vil jeg sjeldent gå hjem først når vi er på fest, så der slår påstanden til Geir feil. Jeg har veldig lyst til å legge ut bilder av hver og en av de, slik at du kan få se hvor nydelige de er, og kanskje forstå at det er en helsikes tøff konkurranse, men de skal slippe å bli hengt ut som pene.
I stedet får jeg bare tenke hvor heldig jeg er, som har så fantastiske jenter rundt meg, for det aller verste/beste er hvor vakre de også er på innsiden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar