Punto'n og jeg.

Innimellom kan jeg forstå hvorfor jenter og biler ikke er kjent for å være helt på lag. Helsike heller, noen ganger skjønner jeg hvorfor Ole blir frustrert over mine tekniske evner... men hallo, det burde faktisk ikke gå an å sette batteriet til digital-kameraet inn feil vei... og oppned... Det skled rett inn, jeg trengte ikke dytte i det hele tatt!! Uansett, jeg har nettopp vært på butikken. Det er sol ute og overraskende varmt. 
Og klimaanlegget mitt har gått dukken. Jeg har sittet hele veien hjem og tenkt på grusomme høye summer, 100tusenvis av kroner, som dette kommer til å koste meg! Jeg er våt av svette, og ikke bare fordi bilen er kokvarm. Jeg aner ikke hva det koster å fikse en bil, men jeg har jo hørt det er dyrt. Jeg har air-condition på fullt, og fortsatt blåser det bare lunka luft. Det var først når jeg begynte å bære inn matvarene at det gikk opp et lite lys... Bokstavelig talt.

Av:

På:

Jauda...

Tapas ala Pappa

Jeg har nettopp funnet ut hvor mine mindre begavede kokke-evner stammer i fra. Vi er på hytta og pappa spurte idag tidlig hva vi skulle ha til middag i kveld. Ingen hadde noen gode forslag så han erklærte: Vi lager tapas!
Alle stemte ja, men så dukket det, ifølge pappa, opp et problem:
"Da må vi til Lillehammer for å handle da. De har jo ingenting på Kiwi'n på Sjusjøen."
Det er jeg uenig i. Til tross for at matbutikken kun brukes av hyttefeltene rundt, er det en helt standard Kiwi-butikk med akkurat det samme utvalget du finner på Kiwi i Lillestrøm. Ikke at det er noe å juble for, men selv jeg klarer å snekre sammen litt enkel tapas fra Kiwi. Så det ble aldri noen matvarehandling i Lillehammer. Pappa kjørte til lokal-Kiwi'n for å handle, og dette er hva han kom hjem med:
 

1 pakke Bali-saus til 5 porsjoner. 2 Pasta di Parma til 4 personer. 1 Bali-gryte til 3 personer. Og kylling til 4 personer.
Disse ingrediensene klarer INGEN å lage tapas av. Så jeg spurte pappa:

"Hva er egentlig planen med dette?"
Pappa svarte entusiastisk:

"Jeg tenkte vi kunne lage litt av hvert. Bali kyllinggryte til forrett, pastarett med ostesaus til hovedrett og kylling i Bali kyllingsaus med ris til tjaa... 2.hovedrett!

?????????????

En ting er sikkert: Pappa har misforstått konseptet Tapas. 2 Bali-smaker blandet med pasta i ostesaus??? Det kan umulig smake godt. Vi har heldigvis funnet en pakke ris i skuffen, og selv om pappa ikke kjøpte fløte til hverken saus eller gryte har vi litt skummetmelk som sikkert er myyyyye sunnere uansett! Og han har faktisk kjøpt en pose med ferdig hakket salat, så det blir vel noe ut av det. Men neste gang vi vil ha tapas tror jeg vi sender noen andre i butikken...

GULL :-)

NM-helgen er over, og for en helg! I strålende solskinn gikk startskuddet, og mine nerver var i helspenn. Kvalm, skjelven og utafor er stikkord som passet bra på meg lørdag. Jeg var grisenervøs! Ikke for at Ole skulle tryne i en utforkjøring og skade seg - nei, jeg regner da med at han har kontroll på slikt! Men jeg vet hvor mye den tittelen betyr. Forresten, ikke tittelen. Men trøya!! Å kunne stå på startstreken i Italia, England, Tyskland, Frankrike, hvor som helst igrunn, med flaggtrøye på brystet, det er stort. Da vet alle konkurrentene at du er best i hjemlandet ditt. Det gir en ekstra selvtillitsboost og litt ekstra respekt fra konkurrentene. Tror jeg. Helt ærlig har jeg ikke peiling, men det er sånn jeg innbiller meg det. Hvertfall hadde det føltes sånn for meg om det var jeg som syklet med en slik en.

Ole trøkket til etter et par runder og tok ledelsen. Det holdt inn, og han kan enda et år kalle seg Norgesmester, og attpåtil få lov til å bære den prestisjefylte trøya. Ikke verst.

Jeg er i hvertfall superstolt.

Pallen: Ole 1., Ola Kjøren 2. og Håkon Austad 3. plass. Massevis av bilder på Terrengsykkel.no

Oppussing.

Da har bloggen fått en liten oppussing. Min snille, kjære Ida har holdt ut med maset mitt og snekret sammen et fin-fint bloggbanner for meg.

En annen ting som skal pusses opp er Norgesmester-trøya i terrengsykling. I morgen, lørdag 16. juli, arrangeres NM i Horten. Forhåpentligvis bytter ikke mestertrøya eier, forhåpentligvis fortsetter nemlig min flinke Ole å bære den et år til. Forhåpentligvis. Jeg har trua. Min Ole er nemlig ganske flink til å sykle, til og med der hvor det ikke ser ut som det går an å sykle. Det er andre som også er flinke, men min Ole er best. Jeg står ved siden av startstreken i morgen, kl 16.30, med skjelvende knær og høy puls. Det håper jeg veldig mange andre gjør også. Heiagjenger er viktig, og terrengsykling er kjempegøy å se på. Så ta turen til skogs i morgen, hei frem Norgesmesteren og vær med å skape knallstemning.

Jeg håper Ole kan kle seg sånn på søndag også:

HURRA FOR MEG!

Når jeg var liten var bursdag det beste og verste jeg visste.
Det var det beste fordi... Hallo, bursdag!!! Og det verste fordi det alltid var så nedtur dagen etter. Det var så bråslutt liksom... Ingen gaver, ingen overraskelser, ingen kake, ingen ballonger, ingen flagg og ingen venner og familie på besøk. Nå når jeg er  voksen   ungdom  ung, men ikke helt voksen, er bursdag fortsatt det beste og verste jeg vet!

Jeg ELSKER bursdag!!! 

I går kveld fikk jeg ikke sove, for jeg gledet meg sånn til å bli vekket idag av mamma og pappa med nystekte pannekaker. Bursdag er best! Dagen starter alltid med frokost på senga. Pannekaker med blåbærsyltetøy. Mmmm! De deler jeg og Oskar, for han har bursdag 1. juli. Deretter er det baking av kaker og fiksing av middag. Så kommer familien på kvelden. Med fire tanter, fire onkler, åtte kusiner og fettere, og tre besteforeldre er det alltid veldig stas. Jeg skjønner jo jeg også at jeg snart må slutte å feire bursdagen min på denne måten... Alle er kanskje ikke like  gale  heldige som meg, og blir vekt med frokost av mamma'n og pappa'n sin på 24-års dagen? Vel, jeg tviholder på den tradisjonen så lenge jeg kan. Okay, så er det kanskje litt småsært når kjæresten min på 28 ligger ved siden av meg i senga... Men hallo, bursdag!!! 

Veldig trøtt, men veldig glad:

Nei, vi møttes ikke på midten:

Ole's olje-eventyr.

I går kveld kom Ole hoppende inn på rommet. Han hadde nettopp vært ute å kjørt intervaller, og var dyvåt av svette. Han viftet med en hvit lapp i hånda:

"Jeg har en overraskelse til deg, kjæresten! Jeg har bestilt massasjetime til deg nede i spa'et!"

Jeg ble selvsagt kjempeglad! Hotellet vi bor på har et veldig fint spa, og jeg har mer enn en gang siklet over brosjyrene som ligger strødd rundt på rommet vårt. Ole hadde ikke bare bestilt time til meg, han hadde også bestilt en intensiv-time til seg selv. 20 min, kun for såre sykkelbein. Han skal sykle ritt i Belgia om noen dager, så han bestilte like gjerne tre timer med en gang. Vi hadde begge time kl 17, og tuslet ned i matchende hvite morgenkåper og tøfler.

Vi satt oss ned i "The Tea-Room" og ventet på massørene. En eldre dame med grått hår hentet Ole, ei langt yngre kom gående mot meg. Vi avtalte å møtes på rommet når vi var ferdige, han håpet å rekke spurten i TdF.
Da jeg kom inn på rommet fikk jeg utdelt en engangs-stringtruse i papir og et lite håndkle. Massøren var kjempeflink og jeg nøt hvert eneste minutt.
En time senere fløt jeg lykkelig inn gjennom døren til rommet vårt, helt avslappet, full av deilige oljer, og med muskler som var ordentlig knadd. På senga satt en furten Ole og så på TdF.

"Mmmmmmmmm, var ikke det fantastisk deilig?" sa jeg.
"Herregud. For noe humbug!! Jeg har ikke blitt massert. Jeg har blitt BEFØLT!" ropte Ole.
"Hæ? Befølt? Bestilte ikke du massasje til beina dine?" spurte jeg.

Det viste seg at jeg ikke var den eneste som fikk utlevert en stringtruse i papir. Stakkars Ole hadde fått bange anelser da han ble bedt om å ta av boksershortsen og heller gjemme godsakene i den lille servietten. Men han hadde også fått utlevert en lite håndkle og forsøkte å legge det over midtpartiet...
Det ville ikke den gamle damen ha noe av! Hun tok håndkleet han hadde lagt over stasen, og la det over brystkassen hans i stedet.
"WTF?" tenkte Ole. "Den såkalte trusa er jo så liten at halvparten henger uttafor!"

Den gamle damen tok så frem oljen og begynte å fordele den utover de nybarberte beina hans.
Hun strøk den utover, sakte og lett fra hoftekam til tåspiss.
Ole trodde dette bare var oppvarmingen, og ventet på at sykkelmusklene skulle knas opp skikkelig. Det skjedde aldri. Etter litt mer stryking ba hun han om å snu seg på magen. Deretter fortsatte hun å stryke olje utover de lange beina.

"Jeg ble dyppet i olje!" sa Ole nå. "Dyppet i olje og deretter befølt av en gammel dame!! Det kilte! Musklene mine er stivere nå enn når jeg gikk inn, jeg lå helt anspent i 20 minutter, bare på grunn av den papirtrusa!" 

Jeg kunne ønske jeg hadde bilder. Dessverre er det ikke lov med mobiltelefoner i spa-avdelingen, så dere får rett og slett bruke fantasien. Men jeg har fått i oppgave å avbestille de to neste timene, og må også trå til som sykkel-massør før rittet. Det er hvertfall siste gang Ole bestiller massasjetimer "The Italian Style". 

Ciao Italiaaa!

Buongiorno!
Nå er endelig jeg og Ole på plass i Italia. Nærmere bestemt Riva del Garda, lengst nord i Gardasjøen. Jeg tror faktisk dette er første gang, kanskje andre, jeg og Ole er på ferie helt alene, bare vi to. Vi reiser jo mye sammen, men det er alltid andre folk tilstede. Okay, vi har vært på mange weekendturer sammen, men det har alltid vært i forbindelse med ritt, og det telles ikke som ferie. Tidlige morninger, sponsor-klær i stedet for kjoler, jobbing, rigging, mekking og sykkelritt er ikke ferie. Det er jobb. Men denne gangen er vi altså mutters alene i 14 dager. Så langt har det gått veldig bra. Vi har fortsatt noe å snakke om når vi spiser middag, og har enda ikke havnet i slosskamp om hvem som får den siste Haribo-bjørnen.

I Italia deler vi likt:

Noen små-gnisninger har det jo vært da. Det er en kjent sak at jeg og Ole i utgangspunktet er svært forskjellige. Han liker å sykle, jeg liker å lese. Jeg liker å bade og sole meg, han liker ikke å bade og sole seg. Men i et forhold handler det om å gi og ta har jeg lest et sted, så vi prøver på det. Jeg har allerede vært med på to sykkelturer, så igår var det Ole sin tur til å sole seg og bade. En av tingene Ole liker minst med å sole seg er solkrem. Han hater hvor lang tid det tar å smøre seg inn, at kremen er hvit, at kremen er klissete og at han aldri helt får det til. Ole blir nemlig flekkbrent. Han påstår at det er noe galt med kremen, men jeg ser jo at han ikke smører seg ordentlig inn. Så i går var jeg snill og hjalp han. Han la seg på solsenga ved bassenget og jeg smurte ryggen og armene, øreflippene og andre steder han glemmer. Til slutt tok jeg litt solkrem i bakhodet, der hvor håret er tynnest. Det skulle jeg ikke ha gjort.

Ole (rykker forskrekket til): "HVA ER DET DU GJØR??!!?!?!?!?!???"
Jeg (uforstående): "Jeg smører deg inn med solkrem så du ikke skal bli brent."
Ole (fortsatt forskrekket): "På HODET???"
Jeg (litt spak): "Jo, altså, det er på en måte litt tynt med hår der... Bare akkurat på toppen altså. En liten flekk. Som en liten 50-øringmynt..."
Ole (forskrekket og nå også blek): "50-øring??? Har jeg fått MÅNE????"

Deretter fulgte diverse trusler om å klippe seg maskinkort, at det ikke var noe vits i å tviholde på de få lokkene han hadde igjen, men jeg klarte til slutt å overbevise han om at det var lenge til slike drastiske tiltak er nødvendig, og innen den tid har han forhåpentligvis sluttet og sykle og kanskje lagt på seg 10-20 kg... For helt ærlig, og dette er ikke stygt ment, men Ole hadde faktisk sett ut som en kreftpasient hadde han fjernet alt håret. Uansett, litt solkrem på månen ødela ikke stemningen, jeg klarte til og med å lure Ole ut i bassenget. Det kan sammenlignes med at han på torsdag klarte å lure meg til å sykle EN TIME oppover, (ikke litt bortover, litt nedover og litt oppover, jeg mener KUN oppover i en time!!!!). Men mer om det en annen dag. Ole badet. En stor prestasjon fra hans side.

Litt skeptisk, dypper tærne først...

Follow me!

Forresten, undervannskamera er kjempegøy! 

Arrivederci!