NM-helgen er over, og for en helg! I strålende solskinn gikk startskuddet, og mine nerver var i helspenn. Kvalm, skjelven og utafor er stikkord som passet bra på meg lørdag. Jeg var grisenervøs! Ikke for at Ole skulle tryne i en utforkjøring og skade seg - nei, jeg regner da med at han har kontroll på slikt! Men jeg vet hvor mye den tittelen betyr. Forresten, ikke tittelen. Men trøya!! Å kunne stå på startstreken i Italia, England, Tyskland, Frankrike, hvor som helst igrunn, med flaggtrøye på brystet, det er stort. Da vet alle konkurrentene at du er best i hjemlandet ditt. Det gir en ekstra selvtillitsboost og litt ekstra respekt fra konkurrentene. Tror jeg. Helt ærlig har jeg ikke peiling, men det er sånn jeg innbiller meg det. Hvertfall hadde det føltes sånn for meg om det var jeg som syklet med en slik en.
Ole trøkket til etter et par runder og tok ledelsen. Det holdt inn, og han kan enda et år kalle seg Norgesmester, og attpåtil få lov til å bære den prestisjefylte trøya. Ikke verst.
Jeg er i hvertfall superstolt.
Pallen: Ole 1., Ola Kjøren 2. og Håkon Austad 3. plass. Massevis av bilder på
Terrengsykkel.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar