Buongiorno!
Nå er endelig jeg og Ole på plass i Italia. Nærmere bestemt Riva del Garda, lengst nord i Gardasjøen. Jeg tror faktisk dette er første gang, kanskje andre, jeg og Ole er på ferie helt alene, bare vi to. Vi reiser jo mye sammen, men det er alltid andre folk tilstede. Okay, vi har vært på mange weekendturer sammen, men det har alltid vært i forbindelse med ritt, og det telles ikke som ferie. Tidlige morninger, sponsor-klær i stedet for kjoler, jobbing, rigging, mekking og sykkelritt er ikke ferie. Det er jobb. Men denne gangen er vi altså mutters alene i 14 dager. Så langt har det gått veldig bra. Vi har fortsatt noe å snakke om når vi spiser middag, og har enda ikke havnet i slosskamp om hvem som får den siste Haribo-bjørnen.
Noen små-gnisninger har det jo vært da. Det er en kjent sak at jeg og Ole i utgangspunktet er svært forskjellige. Han liker å sykle, jeg liker å lese. Jeg liker å bade og sole meg, han liker ikke å bade og sole seg. Men i et forhold handler det om å gi og ta har jeg lest et sted, så vi prøver på det. Jeg har allerede vært med på to sykkelturer, så igår var det Ole sin tur til å sole seg og bade. En av tingene Ole liker minst med å sole seg er solkrem. Han hater hvor lang tid det tar å smøre seg inn, at kremen er hvit, at kremen er klissete og at han aldri helt får det til. Ole blir nemlig flekkbrent. Han påstår at det er noe galt med kremen, men jeg ser jo at han ikke smører seg ordentlig inn. Så i går var jeg snill og hjalp han. Han la seg på solsenga ved bassenget og jeg smurte ryggen og armene, øreflippene og andre steder han glemmer. Til slutt tok jeg litt solkrem i bakhodet, der hvor håret er tynnest. Det skulle jeg ikke ha gjort.
Ole (rykker forskrekket til): "HVA ER DET DU GJØR??!!?!?!?!?!???"
Jeg (uforstående): "Jeg smører deg inn med solkrem så du ikke skal bli brent."
Ole (fortsatt forskrekket): "På HODET???"
Jeg (litt spak): "Jo, altså, det er på en måte litt tynt med hår der... Bare akkurat på toppen altså. En liten flekk. Som en liten 50-øringmynt..."
Ole (forskrekket og nå også blek): "50-øring??? Har jeg fått MÅNE????"
Deretter fulgte diverse trusler om å klippe seg maskinkort, at det ikke var noe vits i å tviholde på de få lokkene han hadde igjen, men jeg klarte til slutt å overbevise han om at det var lenge til slike drastiske tiltak er nødvendig, og innen den tid har han forhåpentligvis sluttet og sykle og kanskje lagt på seg 10-20 kg... For helt ærlig, og dette er ikke stygt ment, men Ole hadde faktisk sett ut som en kreftpasient hadde han fjernet alt håret. Uansett, litt solkrem på månen ødela ikke stemningen, jeg klarte til og med å lure Ole ut i bassenget. Det kan sammenlignes med at han på torsdag klarte å lure meg til å sykle EN TIME oppover, (ikke litt bortover, litt nedover og litt oppover, jeg mener KUN oppover i en time!!!!). Men mer om det en annen dag. Ole badet. En stor prestasjon fra hans side.
Nå er endelig jeg og Ole på plass i Italia. Nærmere bestemt Riva del Garda, lengst nord i Gardasjøen. Jeg tror faktisk dette er første gang, kanskje andre, jeg og Ole er på ferie helt alene, bare vi to. Vi reiser jo mye sammen, men det er alltid andre folk tilstede. Okay, vi har vært på mange weekendturer sammen, men det har alltid vært i forbindelse med ritt, og det telles ikke som ferie. Tidlige morninger, sponsor-klær i stedet for kjoler, jobbing, rigging, mekking og sykkelritt er ikke ferie. Det er jobb. Men denne gangen er vi altså mutters alene i 14 dager. Så langt har det gått veldig bra. Vi har fortsatt noe å snakke om når vi spiser middag, og har enda ikke havnet i slosskamp om hvem som får den siste Haribo-bjørnen.
I Italia deler vi likt:
Noen små-gnisninger har det jo vært da. Det er en kjent sak at jeg og Ole i utgangspunktet er svært forskjellige. Han liker å sykle, jeg liker å lese. Jeg liker å bade og sole meg, han liker ikke å bade og sole seg. Men i et forhold handler det om å gi og ta har jeg lest et sted, så vi prøver på det. Jeg har allerede vært med på to sykkelturer, så igår var det Ole sin tur til å sole seg og bade. En av tingene Ole liker minst med å sole seg er solkrem. Han hater hvor lang tid det tar å smøre seg inn, at kremen er hvit, at kremen er klissete og at han aldri helt får det til. Ole blir nemlig flekkbrent. Han påstår at det er noe galt med kremen, men jeg ser jo at han ikke smører seg ordentlig inn. Så i går var jeg snill og hjalp han. Han la seg på solsenga ved bassenget og jeg smurte ryggen og armene, øreflippene og andre steder han glemmer. Til slutt tok jeg litt solkrem i bakhodet, der hvor håret er tynnest. Det skulle jeg ikke ha gjort.
Ole (rykker forskrekket til): "HVA ER DET DU GJØR??!!?!?!?!?!???"
Jeg (uforstående): "Jeg smører deg inn med solkrem så du ikke skal bli brent."
Ole (fortsatt forskrekket): "På HODET???"
Jeg (litt spak): "Jo, altså, det er på en måte litt tynt med hår der... Bare akkurat på toppen altså. En liten flekk. Som en liten 50-øringmynt..."
Ole (forskrekket og nå også blek): "50-øring??? Har jeg fått MÅNE????"
Deretter fulgte diverse trusler om å klippe seg maskinkort, at det ikke var noe vits i å tviholde på de få lokkene han hadde igjen, men jeg klarte til slutt å overbevise han om at det var lenge til slike drastiske tiltak er nødvendig, og innen den tid har han forhåpentligvis sluttet og sykle og kanskje lagt på seg 10-20 kg... For helt ærlig, og dette er ikke stygt ment, men Ole hadde faktisk sett ut som en kreftpasient hadde han fjernet alt håret. Uansett, litt solkrem på månen ødela ikke stemningen, jeg klarte til og med å lure Ole ut i bassenget. Det kan sammenlignes med at han på torsdag klarte å lure meg til å sykle EN TIME oppover, (ikke litt bortover, litt nedover og litt oppover, jeg mener KUN oppover i en time!!!!). Men mer om det en annen dag. Ole badet. En stor prestasjon fra hans side.
Litt skeptisk, dypper tærne først...
Follow me!
Forresten, undervannskamera er kjempegøy!
Arrivederci!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar