fredag 23. mars 2012

Soon-to-be Spreke damer.

Det er med stor fryd og glede jeg nå kan fortelle at blogglaget er fulltegnet og litt til!
Det betyr at vi er 8 jenter som skal forsøke å forsere Olavs Døtre-løypa 9. juni. På grunn av yngstejenta på laget stiller vi opp i Raumergutua. Ok. Vi hadde stilt opp i Raumergutua uansett, men nå har vi faktisk ikke noe valg. Det er visse aldersgrenser å følge.
8 jenter er egentlig 1 for mye, men vi finner en måte å lage plass på. Det aller beste hadde vært om vi fikk med 3 jenter til, så vi kunne lage 2 lag! Bare å maile meg, det er fortsatt plass. 


Så hva gjør vi nå? Planen er å sykle. Sånn passe mye. Nok til at vi blir i bedre sykkelform, men ikke så mye at vi blir lei før 9. juni. Ifølge de fleste trenings-entusiaster bruker effekten å være motsatt: Man blir rett og slett hektet hvis man gjør en aktivitet jevnlig over lengre tid. Men min erfaring sier at det ikke helt gjelder meg... Personlig satser jeg på å få syklet 3 ganger i uken. Det var det jeg gjorde i fjor, og da syns jeg at jeg ble i sånn passe god form. Ikke i kjempeform, men i såpass god form at jeg for første gang på flere år hadde et behagelig fravær av dårlig samvittighet for egeninnsats på treningsfronten.
Fordi alle alltid har masse vi burde ha gjort er det ikke så lett å organisere felles trening, men vi forsøker å sette opp 2 faste dager i uken, med faste møtesteder og faste klokkeslett.
En demokratisk stemmegivning har ført til at det blir hver tirsdag og torsdag, med gode muligheter for ekstraøkter lørdag og søndag. 


Det betyr at hver eneste tirsdag og torsdag kl 18.30 møtes det jenter som skal sykle en time eller to sammen. Men ikke helt enda, jeg må få scott-sykkelen min først. (Hint hint Ramo). Jeg skal si ifra hvilken uke vi starter.


Og her kommer en liten oppfordring:
Jeg håper at ALLE jenter som har lyst til å trene bittelitt, og syns at den treningen godt kan foregå på et sykkelsete i selskap med andre jenter blir med! Du trenger ikke å være med på blogglaget, du trenger ikke være med på noe sykkelritt, du trenger ikke kjenne noen av oss. Du trenger bare å ta med sykkelen og hjelmen din og møte opp. 


Har du lest noe av det jeg har skrevet før, så du vet du sannsynligvis også hvor dårlig form jeg er i, så ingen trenger å være redd for å bli syklet fra. Dette er skikkelig lav-terskel-sykling. Du kan godt ha bagasjebrett på sykkelen. Jeg har ikke det, men det er bare takket være x antall utstyrsgærne familiemedlemmer. 
Eller forresten, bagasjebrett hadde jeg ikke hatt uansett, men det kan du ha. 
Det er helt greit.


Jeg syns en liten presentasjon av de spreke damene er på sin plass. Hadde det vært litt rettferdighet her i verden hadde vi fått trommevirvel på direktesendt TV, men vi får nøye oss med bloggen min.

Jeg lover å aldri kjøre denne komboen igjen.
Navn, alder og bosted:
Ida, 24 år, bor på Skedsmo.
Sivilstatus: 
Kjæreste med Ole.
Deltatt på sykkeritt før?
Raumergutua 2009 og 2011, Grenserittet Midt 2011, Norgescup i rundbane på Skullerud 2011, FredagsBirken 2011.
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
Motivasjon til å komme seg ut, vise flere jenter at hobby-sykling ikke er forbeholdt 45-årige menn som leser Dagens Næringsliv. I tillegg støtter vi Hjertelig Hilsen-aksjonen til LHL (Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke) og det er jo alltid positivt.
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Eeeh. Nei. Syklet litt i fjor, i vinter har det blitt bråstopp. Var konkurransedanser i 10 år, også på hobby-nivå.
Hva hindrer deg fra å trene?
Sofaen er for behagelig, leiligheten må vaskes, jeg må gjøre en skoleoppgave, Oskar må få en luftetur, jeg må lage middag, jeg må få med meg favorittserien min, jeg må skrive et blogginnlegg om hvor dårlig form jeg er i, noen har skrevet noe på Facebook, noen har skrevet noe på Twitter, jeg må finne på et nytt ord i Wordfeud, jeg skal treffe en venninne, jeg har ingen å trene med, det er ingen morsomme gruppetimer på timeplanen, det er ikke gøy å trene innendørs, det er for kaldt ute, det er for varmt ute, det er vått i skogen, det er snø og isete, det er juleferie, det er påskeferie, det er sommerferie, det er ikke ferie, jeg er for tjukk, jeg er i for dårlig form, jeg har mensen, jeg har ikke riktig treningstøy, jeg mangler sko, jeg har ikke spist, jeg har nettopp spist... Herregud, er det noe som IKKE hindrer meg?
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
Jeg vil ikke bli tjukk.



Navn, alder, bosted:
Ann-Christin, 32 år, Sørumsand.
Sivilstatus:
Gift, 2 barn på 12 år og 4 mnd + 2 stedøtre på 14.
Deltatt på sykkelritt før?
Raumertråkket 2010 og Hallingrittet 2010.
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
Jeg vil gjerne være med, for å få en grunn til å komme igang med treningen igjen etter 1 års pause pga svangerskap og fødsel. Har blitt litt i overkant lat...
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Har nettopp startet opp treningen igjen. Hatt en tur på sykkelen i år. Startet med trening høsten 2009 pga fibromyalgi. Trening var det eneste som gjorde at jeg klarte å fungere. Startet med terrengsykling våren 2010 og meldte meg på ritt samme år. 
Var da bitt av basillen og har hatt mange treningstimer i skogene rundt Sørumsand.
Hva hindrer deg fra å trene?
Ble veldig uventet gravid for nøyaktig 1 år siden. Slet da mye med kvalme og etterhvert bekkenløsning og høyt blodtrykk. Fikk da ikke lov til å trene, og måtte ha veldig ro. Fødselen endte i hastekeisersnitt, som da også bidro til at jeg måtte vente en stund før jeg fikk begynne å trene igjen. Startet litt med zumba etter 8 uker. Fikk da en låsning i ryggen, som følge av ustabilt bekken. Måtte da kutte trening igjen. Men nå, nå har jeg egentlig ingen grunn for å ikke trene. Unnskyldningen nå er at det er mye mer behaglig å ligge på sofaen og spise sjokolade..
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
Det som motiverer meg er ritt. Da vet jeg at jeg må trene, for ikke å stryke med i første bakken. I tillegg så er jeg blitt veldig overvektig (alltid hatt litt ekstra, men la på meg veldig mye i svangerskapet!!).



Navn, alder, bosted:
Irene, 43, Lindeberg/Frogner
Sivilstatus:
Gift, 2 barn
Deltatt på sykkelritt før?
Nei, egentlig ikke noen sånne ritt som Raumer, Birken o.l. Men, var med i en bedriftssykkel-karusell sent på 90-tallet.
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
Var ikke helt klar over at jeg skulle være med på "blogglaget", men lot meg friste av å være med på et lag istedenfor å sykle alene. Så; blogglaget "it is"!
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Jeg løper 2-3 ganger i uka, prøver å smette inn litt styrketrening i blant. Har gjort dette det siste året ++. Tidligere har det vært mer sporadisk ifm. trening etter graviditet, deltakelse i forskjellige "timer" på treningssenter etc. Danset sportsdans, spilte håndball og fotball i barne- og ungdomsår. Så kom "voksenlivet" og tok meg...
Hva hindrer deg fra å trene?
Jobb (driver som selvstendig), koordinering av ungers aktiviteter + at jeg har engasjert meg i idretten på Frogner som lagleder + at det er mye interessant å se på TV på kveldstid .... ække mye egentid igjen da.
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
Holde meg frisk, redusere bilringene over bukselinningen og føle meg "litt" yngre enn jeg er...

Navn, alder, bosted:
Christina, 22 år, Lillestrøm.
Sivilstatus:
Kjæreste med Hans-Jørgen.
Deltatt på sykkelritt før?
Raumergutua 2009, Raumergutua 2011, Grenserittet Midt 2011.
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
Jeg trenger en morsom treningsform så jeg kan gå i bikini til sommeren, uten å egentlig ville ha på burka. Siden dørstokkmila er så utrolig lang er det fint å ha ett mål å jobbe mot og å ha noen å trene med. (Jeg trodde heller ikke at jeg hadde noe valg, siden jeg er kusina di. haha)
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Trener på SATS Lillestrøm. VELDIG varierende hvor ofte jeg kommer meg dit. Danset med Ida når vi var yngre.
Hva hindrer deg fra å trene?
Trenger jeg svare på det her? Sofa vs. trening? Det sier seg selv hva som er vanskelig med det! Men syns det er veldig gøy når jeg har kommet meg opp og ut, så egentlig ett lite mysterium. Mangel på viljestyrke er vel min største utfordring.
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
Jeg vil ikke bli feit.

Navn, alder, bosted:
Marte, 14, Skedsmo
Sivilstatus:
Singel.
Deltatt på sykkelritt før?
Nei, aldri. Sykler til skolen om sommeren, that's it!
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
For å trene, og at det virker morsomt å være med på et sykkelritt. 
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Er ikke gammel nok for treningssenter, så kun løping og annen egentrening frem til august. 
Har drevet med litt forskjellig trening, bl a håndball i ca 2 år og dansing i 4, har også vært innom fotball og allidrett.

Hva hindrer deg fra å trene?
Som regel lekser, latskap og andre ting som frister mer
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
Komme i god form, og få en lekker kropp! Hehe...

Navn, alder, bosted:
Marie, 16, Skedsmo
Sivilstatus:
Singel.
Deltatt på sykkelritt før?
Nei, dette blir første gang.
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
Jeg vil være med for å komme i bedre form og fordi jeg tror det kan bli morsomt, på en slitsom, grusom, forferdelig smertefull måte...
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Jeg trener på Fresh Fitness på Skedsmokorset. Tidligere har jeg bla. danset og drevet med friidrett.
Hva hindrer deg fra å trene?
For det meste latskap. Jeg er flink til å ta ting "etterpå", skal bare se litt på TV først.
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
At det snart er sommer med lette, luftige klær! Jeg vil også få bedre kondis. Det er slitsomt å være i dårlig form.
Navn, alder, bosted:
Monika, 20 år, utkanten av Trondheim. 
Sivilstatus:
Kjæreste med Frederik.
Deltatt på sykkelritt før?
Aldri. Aldri syklet i terrenget før heller.
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
Synes du er så morsom og hærlig, og de andre jentene er sikkert helt super de også. Tror dette kan bli gøy, og ikke BARE slit. Bloggen din er veldig morsom, og du kommer nok til å skrive mye bra om oss framover mot Raumerrittet. Det er motiverende! Og på den måten følger vi framgangen litt. Jeg trenger et mål å trene for, og tror Olavs døtre er midt i blinken! Jeg hadde aldri meldt meg på et sykkelritt alene! Supert at vi kan være et lag. Nå kan vi støtte og motivere hverandre underveis, og det er ekstra morsomt å dele suksess med andre! 
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Er medlem på 3T. Gikk på turn og fotball, men sluttet i tenårene. Har jogget en del, men det dabber av det også. Tror ikke det skal så alt for mye til før jeg kommer i en OK form. 
Hva hindrer deg fra å trene?
Orker ikke? Tenker at det ikke er noe vits i å trene, at jeg ikke "tjener" noe på det...? Det er ikke morsomt å trene alene. Så føler jeg at jeg må sykle så utrolig langt og lenge, hvis det skal ha noen effekt. Det er demotiverende. 
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
Det å ha et mål å se frem til motiverer meg. Også det at denne gangen er det ikke bare meg selv jeg skuffer hvis det går dårlig, da skuffer jeg hele laget. Det kan vi ikke ha noe av, så nå MÅ jeg trene!


Navn, alder, bosted:
Nina, 45 år, Askim
Sivilstatus:
Samboer og 2 barn.
Deltatt på sykkelritt før?
Har aldri deltatt på sykkelritt før.
Hvorfor vil du være med på blogglaget og Olavs Døtre?
Det hørtes spennende ut og skal få meg mer motivert til å trene.
Trener du noe nå? Bakgrunn?
Kjøpte ny sykkel i fjor og har brukt den endel til trening, fra før har jeg veldig liten treningsbakrunn.
Hva hindrer deg fra å trene?
Ren skjær latskap.
Hva er din motivasjon for å sykle/trene?
Tanten min Grethe. 
(Mamma'n til Ole, som er både maratonløper, skiløper, syklist og alt mulig annet. Ida)

Så her er vi, Team...? Ja, hva skal laget hete? Forslag i kommentarfeltet mottas med takk. 

søndag 11. mars 2012

Jentelag til Raumerrittet????

Jeg har nå gjennomført min første styrkeøkt med Linn.
Linn jobber som personlig trener og om et års tid er hun ferdig utdannet fysioterapeut. Linn elsker å trene og kroppen hennes bærer preg av det for å si det slik. Hun ser rett og slett råbra ut. Hvis jeg kunne velge meg en kropp hadde den med stor sannsynlighet lignet på hennes, så da passet det jo også bra at hun fikk æren av å bryte min treningsfrie periode med det hun beskrev som en "lett styrkeøkt". Jeg er ikke helt enig i den beskrivelsen, men én ting skal hun ha: Det har aldri vært så morsomt å trene styrke. Enkle, men akk så forbanna tunge øvelser og en god porsjon entusiasme fra hennes side gjorde at timen fløy avgårde. Det gjør den sjeldent når jeg trener, så det var en hyggelig forandring.
Dagen etter derimot var et mareritt. Å gre håret var så smertefult at jeg måtte bøye meg fremover og gre håret opp ned. Jeg klarte ikke å løfte armen til toppen av hodet. Magen var så øm at jeg for enhver pris unngikk å både hoste og le. Jeg fikk nesten ikke på meg klærne om morningen og om kvelden var det like vanskelig å få dem av. Med andre ord ble jeg utsatt for nokså uvante bevegelser. Men herregud, det trengs! Målet nå er at jeg skal fortsette.
Neste avtale er gjort i morgen: Joggetur med tante. Hun fyller 40 år i dag faktisk, men min metabolske alder er bare et år under, så vi stiller nokså likt.

Som nevnt er jeg helt avhengig av å gjøre avtaler for å motivere meg til å ta på treningstightsen. Det er mye vanskeligere å endre en avtale med en venninne, enn det er å endre avtalen jeg gjør med meg selv.
Et mål med treningen er også nyttig.
Det syns også de som arrangerer Raumerrittet, og jeg har fått et kjempespennende tilbud av dem.
I fjor syklet jeg og Christina Raumergutua. Det at vi hadde en dato å forholde oss til og en løype som skulle forseres gjorde at vi enklere kom oss på sykkelsetet.
I år lurer Raumerrittet på om jeg kan lage et helt eget jentelag! De har nemlig en helt egen gren som heter Olav's Døtre. Man kan velge om man vil sykle 39 km eller 64 km, men man må være minimum 4 jenter og maksimum 7. I år er løypa, det betyr at det kjedelige (asfalten) kommer først og det morsomme (skogen) til sist. I tillegg arrangerer de i år Raumergilde på Hotel Arena på kvelden. Her vil det bli mat, underholdning, premieutdelingen og mye annet gøy.



Raumerrittet håper at jeg kan samle sammen 6 andre jenter som også syns det er fryktelig tungt å komme seg ut alene, jenter som ellers aldri ville stilt opp på et sykkelritt. Med andre ord kan man gjerne være som meg; i fryktelig dårlig form!

Så da lurer jeg på: Er det noen spreke jenter (mentalt mener jeg) som har lyst til å bli med meg?


Du må stille med sykkel og utstyr selv, men deltakeravgiften sponser Raumerrittet.
Om du bor i nærheten kan vi gjerne trene sammen, hvis ikke må du selv sørge for at du klarer å sykle Raumergutua på ca 2 timer. :-)

Jeg har allerede samlet familie-troppen, så foreløpig har jeg 3 plasser ledig.

Har du lyst til å bli med kan du sende meg en mail: idablix@gmail.com



onsdag 7. mars 2012

Strikkbukser og gele.

Dette innlegget kommer i stor grad til å handle om gele.



Noen ganger er det helt fantastisk å jobbe med demente. Jeg tror det er demens-sykdommen som gjør dem mer direkte og frittalende, eller kanskje eldre folk er flinkere til å gi komplimenter enn vi yngre.
Årsaken er ikke viktig, det er uansett veldig hyggelig når en herremann roper med den største entusiasme: "Se på det ansiktet! Se så VAKKER du er!" eller når en dame sier med beundring i stemmen: "For et fantastisk smil! Du har jo så flotte HVITE tenner".
At de iblant er så bortkomne at de tror blomsterpottene er toaletter, er ikke så farlig. Det varmer likevel. Her om dagen fikk jeg det ultimate komplimentet.
Jeg hjalp en eldre dame med morgenstellet og på baderommet var det ca 30 varmegrader. Vinterkledd som jeg var, måtte jeg til slutt ta av meg college-jakka, så jeg sto igjen i bukser og t-skjorte.
Det er da hun utbryter:
"For en fantastisk lekker figur du har! En så SLANK og VELDREID kropp!"

At hun ikke klarer å bedømme hva tannbørsten skal brukes til bryr jeg meg ingenting om, jeg svevde på en sky resten av dagen.
Nå skal det også sies, at den stakkars gamle damen ble lurt. Jeg sverger nemlig til klær som lager en optisk illusjon om at jeg er mindre enn jeg egentlig er. Jeg har ikke dratt på meg Spanx riktig enda, men det er ikke langt unna. Her går det i bukser med så høyt liv at det nesten gnager under puppene, og alt blir trykket inn med en god, bred strikk i livet.

For det har faktisk gått så langt. Altså, strikkbukse-langt. Gudene skal vite at jeg er takknemlig for at moten med hoftebukser for lengst er dødd ut. Siden Premietabellen ble avsluttet har jeg nemlig ikke trent så mye. Ok, stryk det siste: Jeg har ikke trent. Punktum.
I juleferien fikk jeg en SMS fra treningssenteret jeg støtter med 400 kr i måneden, om at jeg ikke hadde vært innenfor dørene på over 30 dager. Med andre ord var det over en måned siden jeg hadde tatt solarium. Jeg har virkelig ingen god forklaring på hva som har skjedd og hvorfor jeg ikke trener. Latskap er nok den beste forklaringen.
Samtidig må jeg innrømme at jeg faktisk trodde at jeg var mer forfengelig enn som så. For det er nemlig her gelen kommer inn i bildet.
Utrolig nok har jeg ikke lagt på meg siden siste sykkeltur.
Det kan jo ha noe med at musklene bare er erstattet med fett, men et ørlite positivt fokus må jeg jo forsøke å ha!?
Likevel har det jo skjedd litt med kroppen:
Husker dere denne?



Leggmuskelen som viste seg etter flere års fravær... Borte igjen!
På forsommeren i fjor erklærte Ole med stor entusiasme at jeg hadde fått myyyye mindre cellulitter. Vel, de har dukket opp igjen, alle som en. Og magen!
Herregud, magen!
Den har blitt så flapsete at den ene valken så seg nødt til å flytte til ryggen, grunnet valke-plassmangel. Jeg har fått ryggvalk!!! Plutselig kan jeg gripe fatt i et stykke flesk, like under kanten på BH'n. Det er så ekkelt!!!! Alt som i sommer hadde nogenlunde fast shape er nå forvandlet til geleklump som ved den minste bevegelse rister som en brasiliansk rumpe på karneval.
Det nå virkelig ikke morsomt å handle klær lenger. For selv om klærne passer så ser de så forferdelige ut på.
Her er noen bilder som beskrives elendigheten. Det er ytterst pinlig å legge ut disse, men det er på tide at jeg konfronteres skikkelig med grusomhetene. På TV er det stadig "interventions", venner og familie som griper inn og forteller en stakkars alkoholiker eller narkoman et par sannhetens ord om at hvis han ikke slutter på dagen så er det over og ut.
Vel, dette er min intervention til meg selv.

Bildet jeg brukte i Løp for faen! Jeg trodde jeg overdrev.


Buksestørrelsen jeg trodde passet:

Herregud.

For en liten stund siden gikk jeg inn på Bik Bok. Det i seg selv er jo merkelig, men optimistisk anlagt som jeg er trodde jeg at jeg kunne finne noe som ikke var tilpasset kroppen til en mager 13-åring. En hyggelig jente hjalp meg å finne størrelser i bukser (jeg skjønner fortsatt ikke disse tommer-størrelsene).
Hun holdt en bukse i str 30 opp foran seg og sa 
"Herregud, denne må da være meeeer enn stor nok!" mens hun himlet med øynene som for å understreke hvor gigantisk hun syntes buksen var. Jeg tror ikke hun sa det for å være slem altså, men etter den kommentaren føltes det litt ubehagelig å foreslå at jeg kanskje skulle ta med en større også, "just in case". Under ser dere hvordan det gikk. Når jeg kom ut og hun spurte hvordan det gikk mumlet jeg bare noe om feil passform.


 Ok. Nå har vi kommet til det verste. Dere trodde kanskje muffins-magene var ille, men de kan jo tross alt reddes med strikkbuksene. Dette er verre. Det skal sies at jeg prøver en pysjamasbukse med en forferdelig passform (de skal da ikke være trange i baken!!!), men det er virkelig ingen unnskyldning.
Ladies & Gentlemen, la meg presentere verdens styggeste rumpe:

Flat, hengende gele:

Hadde dette vært et av de amerikanske intervention-programmene, så ville dette vært tidspunktet hvor den narkomane endelig innser alvoret, bryter sammen i krampegråt, mens han trygler om tilgivelse for brutaliteten han i så lang tid har påført sin egen kropp. Vennene og familien ville sett på han med medfølelse, men også med en stor dose sunn skepsis, for de har tross alt hørt løftene om bot og bedring før. "Hva er annerledes denne gangen?" tenker de, "Har han egentlig selvdisiplin nok til å gjennomføre de tøffe tiltakene?"
Programmet avsluttes alltid med at en passelig sympatisk programleder ser den narkomane dypt inn i de tårevåte øynene mens han sier
"Remember kid, this is the beginning of a whole new life. Are you ready for it?"
hvorpå den narkomane svarer med et tappert nikk og skjelvende lepper. Foran TV-skjermen sitter et helt publikum som ler seg skakk i hjel, for aldri i verden at den tafatte taperen klarer å gå så mye som en helg uten å sette et nytt skudd.

Så hva er egentlig annerledes denne gangen? Har jeg egentlig selvdisiplin til å gjennomføre de tøffe tiltakene som må til? Gudene veit. Vanligvis så holder det en liten stund før alt skeier ut. Alle sier at du må holde på med trening over såpass lang tid at det til slutt blir en vane. Å sykle 3 ganger i uken fra april til september er tydeligvis ikke lenge nok for min del.
Kostholdet er jeg trygg på. Med unntak av utskeielser med godteri og snop, så er måltidene og mellommåltidene forholdsvis bra. (En av få fordeler med å bo sammen med en idrettsutøver). Å kutte ut snopet bør være overkommelig, for det er faktisk ikke spesielt mye. Brus drikker jeg aldri. Det er treningen som er utfordringen her. Jeg tror stikkordet må være avtaler og utfordringer.
På fredag traff jeg på en venninne som er både personlig trener og snaaart fysioterapeut. I tillegg går hun for merket i alle Birken-grener. I dag har jeg avtalt å treffe henne for "en lett styrkeøkt". Jeg må ærlig innrømme at jeg er skikkelig nervøs. Hvor mye kan en 24-årig kropp forfalle på 4-5 måneder? Kommer jeg meg i det hele tatt gjennom oppvarmingen?
Som du skjønner gleder jeg meg ikke. Men nå får det faen meg være nok også. Grensen for hva som er greit er passert for lengst.
Det er på tide å komme seg ut av strikkbuksa.