Dyrenes fantastiske verden.

Ole's skarpe tunge smeller oftere enn normalt når vi er på Gran Canaria. Yndlingstemaet hans, sykelig overvektige, inaktive folk, er såpass godt frontet her på charterøya at han har uendelige muligheter til ergre seg over alt i fra matinntaket til størrelsen på badetøyet deres.
Det toppet seg da noen norske turister kommenterte at det var forbudt med sykler på "piren" på stranda. De sa det høyt seg i mellom, men Ole erklærte seg klar for ordkrig dersom de skulle finne på å rette bemerkningen direkte til han. 

"Det burde vært PÅBUDT å sykle på denne stranda sånn som de ser ut" sa han til meg og Tina i stedet. På vei inn på hotellrommet var han igjen frustrert over fettprosenten til de som solet seg ved bassenget. 

Det er da Tina, flau over den grusomme ærligheten, sier: 

"Ikke snakk så høyt da, de kan jo ha hørsel som en ørn!" 

?????? 

"Hørsel som en ørn?" spør jeg. 

"Ja, eller venta... De ser kanskje godt de... Men hører de ikke godt og?" sier Tina, lettere forvirret. 

"Jeg vet ikke hva slags hørsel ørnene har, men jeg tror ikke det er vanlig å bruke dem som eksempel på dyr med særdeles gode ører." sier jeg. 

"Åååh," ler Tina, "det er så mange dyr med så mange gode egenskaper så jeg går helt surr over hvem som er flinke til hva".

Vel inne på hotellrommet gjør Tina nok en overraskende oppdagelse.
"I alle dager"! utbryter hun "Hva har skjedd med senga mi?"
Vi ser spørrende på henne mens hun undersøker saken nærmere. 

"Å, ja. De har bare redd den opp" puster hun lettet ut, "jeg trodde de hadde tatt sengetøyet mitt"

...

Bortsett fra noen små solstikk har vi det altså helt bra.

Det er ørene til denne fuglen Tina gjerne skulle hatt: