onsdag 9. januar 2013

Syden, her kommer vi!

Jeg mener ikke å være ekkel med vilje, men jeg er nesten nødt til å meddele at jeg igjen befinner meg på et fly i retning varmere strøk. Ifølge værmeldingen venter 20 grader og sol, og tro meg når jeg sier det skal utnyttes. 
Det beste er at Tina sitter i setet ved siden av meg. Det er alltid koselig å reise på tur med kjæresten min, bare vi to alene, men når han sykler i timesvis på dagtid, helst legger seg tidlig og drikker frustrerende lite alkohol så er det en herlig forandring å ha med seg ei til med innovertiss.  
Ole er selvsagt allerede på plass i sola og henter oss på flyplassen. 

Ja, og hvor skal vi? Nå må du ikke sette kaffen i vrangstrupen, men vi er faktisk på vei til Gran Canaria. For åttende gang kanskje? Skammelig. Det er været. Bare været. Varmen lokker uavhengig av grusomme omgivelser. Øya er jo egentlig nydelig. Det er turiststripa fra Playa del Ingles til Puerto Rico som evner å ta knekken på enhver spanske sjarm som kanskje en gang, muligens fantes på 1950-tallet, før vi fæle nordboere invaderte øya og forlangte å få servert kjøttkakene våre på Norskebaren til tonene av Sputnik. Men så er det nå en gang sånn at heller ikke vi, jeg og Tina, kommer til å bryte ut av det mønsteret de aller fleste følger. Minus kjøttkakene, Norskebaren og Sputnik selvsagt.

Planen for oppholdet er svært enkel. I løpet av døgnet skal vi tilbringe ca 16 timer i vertikal stilling, henholdsvis jevnt fordelt i sengen og på solsengen. Med i snippsekken er blader, bøker og musikk, slik at vi har passelig hjernedød underholdning de timene vi ikke sover. Når vi står oppreist gjør vi det på høye hæler og med krøllet hår. Det er en av fordelene ved å måtte gå i hvit pysj hele arbeidsdagen, gleden ved å kunne PYNTE seg blir ekstra stor. 
Dere må ikke tro at bloggen kommer til å bli oppdatert underveis i oppholdet. I Spania, og Europa generelt, har de nemlig ikke internett. Det er en norsk oppfinnelse som dessverre ikke har spredd seg videre riktig enda. I mellomtiden får dere bare forestille dere hvordan disse to ansiktene får en anelse mørkere hudtone for hver dag som går. 

Adios!







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar