Mekking med Olavs Døtre.

Etter fjaksen uker med bachelor-skriving og levering forrige uke, er det først nå jeg klarer å se på laptopen min uten at pulsen øker, svetten pipler og kvalmen kommer snikende. Fytti rakkern, bachelor er grusomme greier. Jeg tør ikke tenke på hvordan masteroppgaver og doktorgrader er engang. 

Siden det nå er en god stund siden jeg har oppdatert om både det ene og det andre kan jeg like greit informere om at sykkellaget jeg startet, Olavs Døtre, er i sitt livs form, og at vi sykler HVER ENESTE DAG!!!! 

Vi har knust alle personlige rekorder, teller timer og mil som om de var sekunder og meter, og alle bakker vi tidligere fryktet sykler vi nå PÅ ETT HJUL!!!! 

Det er helt utrolig, men sant. 

For alle andre jentelag som stiller til start er det bare å begynne å grue seg til det voldsomme tempoet vi setter utifra start. Faktisk har vi spurt arrangøren om de kan lage en egen startloop for laget vårt, slik at støvskyen vi etterlater bak oss ikke skal bli et for stort hindrer for resten av deltakerne. Vi synes det ville vært så urettferdig og leit. For at det siste terrengpartiet skal bli en smule utfordrende for oss har vi fått hjelp til å legge ut kampesteiner i løypa. Det er jo så kjedelig å bare suse ned, rett frem og uten bremser...

Siden vi nå praktisk talt fungerer som toppidrettsutøvere, har det dessverre blitt altfor lite tid til ting som dette: 

Vi har tross alt kun drevet med dette:

Vi har til og med vært på mekkekurs hos Ole. Planen var at han skulle lære oss å skifte slange og bruke en slik kjedekutter, men når han så nivået på slangeskiftet vårt mente han det var best vi kun fokuserte på en oppgave den kvelden. Å skifte slange er kjempelett i teorien, men dødsvanskelig i virkeligheten. Dekket sitter jo så himla hardt! Å få av og på dekket var skikkelig tungt, og når jeg spurte Ole om vi ikke kunne prøve med en dekkspak (sånn liten dings jeg har sett på disken i sykkelbutikker), så bare LO han og sa at dekkspaker var for PINGLER! 

Vi fikk det til etter hvert, men jeg ble brått litt mer imponert av de som skifter slange på et minutt og mindre... 

Marte presenterer dekkutvalget til Ole. Det er små variasjoner, alle er sorte, men som dere kan se har et par av dem dekorativ skrift på ytterkanten. 

Ole forteller at vi må gire ned til nederste gir for å få av hjulet lettere.

Neste triks er å bruke magen som klemme.

Marte i dyyyp konsentrasjon. Jeg tipper hun sjekker at eikene sitter godt nok.

Funksjonen til disse kan vi nå på rams.

Det er ikke den ting vi ikke kan utrette med dette verktøyet. 

 9. juni braker det løs! Vi stiller til start i noen knallfine lilla drakter (bilde kommer), og håper at det blir mange blide og flinke jentelag å konkurrere mot. Det er fortsatt ledige plasser i startfeltet. Se www.raumerrittet.no for mer informasjon.


PS! Husk å melde deg inn i facebook-gruppen "idapiapåtur med Olavs Døtre" dersom du vil vite når vi trener!