Jul.

Etter oppfordring fra nevnte idrettsutøver har jeg lest et blogginnlegg om gale juledamer av Henrik Alpers (Les innlegget her ). I grove trekk går det ut på at han har hatt noen uheldige opplevelser med damer og jul. Ordet mas ble nevnt. "Kvinner flest blir gale når julen kommer" var en påstand. Jeg lo når jeg leste dette innlegget.
Men så kom jeg på at 1) Jeg er jente. 2) Jeg liker julen.
Og da ble det jo naturlig å stille meg selv spørsmålet: Er jeg en av de jule-gale damene? Jeg må ha Askepott på julaften. Og jeg må være sammen med familien. Jeg innrømmer at jeg er glad i både juletrær og julegaver. Jeg hører på julemusikk og danser etter Putti Plutti Pott. Igrunn er alle juletradisjonene viktig for meg. Men jeg troooor ikke at jeg tvinger de over hodet på alle andre. Mas? Nei. Min egen konklusjon er at jeg i dette eksempelet til Alpers går utenfor den generelle massen.
For sikkerhets skyld spurte jeg Ole. Sånn hørtes det ut:

Ida: Ole, syns du at jeg er sånn julegal dame som maser?
Ole: Njæææææ...
Ida: Hva mener du? Er jeg sånn som Alpers skrev om?
Ole: Neida. Du er ikke det jenta mi.

Sånn. Bekreftet fra høyeste hold. Jeg er ikke gal og masete, ei heller i julen. Lettelsen er enorm.