Kortvarig.

Idag er det jaggu mandag igjen og julen er over. De kaller det romjul nå, men det er bare for å gjøre overgangen litt enklere. Siden november har det blitt hauset opp til julefeiring og svisj! - så var det over. Med tanke på fett-, salt- og sukker-inntaket de siste dagene er jo det igrunn helt greit, men poenget mitt er hvor kortvarig det er. Tida går fort sies det med jevne mellomrom, og jeg kjenner en lett angst krype over meg hver gang jeg innser at det er sant. Tida går faktisk himla fort!

Jeg har begynt å innse at jeg faktisk ikke kan gjøre noe med dette faktumet, tida tikker uavhengig av om jeg vil at det skal gå litt saktere. Jeg gjør stadig forsøk på å manipulere meg selv og alle andre til å tro at det egentlig ikke går så fort, men resultatet har vært varierende. For eksempel forsøker jeg å si til meg selv "Åh, det er så lenge til sommer'n". Men - sviiisj - så er vi jaggu i september!
Det eneste jeg egentlig oppnår er denne angsten og et tanke-race om hvor vanvittig dårlig tid jeg har til å rekke alt.

Jeg har laget en liten liste over ting jeg vil at skal bruke lenger tid:

- Alder
Jeg liker å være godt under 25. Jeg får lov til å ikke bry meg altfor mye om politikk, jeg har god tid til å bestemme "hva jeg skal bli når jeg blir stor", jeg har akkurat passe mengde ansvar, familie-spørsmål er årevis unna, og mamma kan fortsatt være grei med meg når virkelig ønsker meg et nytt par sko. Hadde det vært opp til meg hadde vi kun bursdag annenhvert år etter vi fylte 18.
- Ferier
2 uker ferie skal visstnok være lenge. Det er det jo aldri. Jeg ender alltid opp med å ønske at ferien varte litt til! Selv skoleferien på 2 måneder er aldri helt nok.
- Fester
De slutter jo så fort! Jeg har det alltid så vanvittig gøy, men sviiisj - så ligger jeg der dagen derpå med lett hodepine.
- Sommer
Det beste med hele det norske året er lune sommerkvelder med gode venner og grillmat, og i år tror jeg det ble én stykk. I hele juni tenkte jeg at det sikkert ble litt varmere i juli. I hele juli tenkte jeg har det sikkert ble litt varmere i august. Når august var over var jeg bare irritert over å ha blitt snytt for noe jeg innbilte meg at vi nordboere hadde krav på for å overleve vinteren.
- Studietid
I utgangspunktet liker jeg ikke å studere. Men det har mest med lesing og eksamener å gjøre. Det intense presset om å prestere godt nok. Men når jeg slengte inn en søknad om å få lov til å bli noe med tittel, så tenkte jeg at det var leeeeenge til jeg ble ferdig. Nå er jeg halvveis og jeg kjenner stresset pulserer i blodet, hver gang jeg tenker at jeg snart må jobbe for å få 5 uker ferie. Inkludert jul, nyttår og påske.

Jeg kunne laget en lengre liste. Men jeg tror du ser poenget mitt. Fordi mitt forsøk på å manipulere tiden lengre ved å tenke at det er lenge til noe, ikke virker særlig bra, så har jeg bestemt meg for å prøve noe nytt. Jeg skal begynne å tenke at alt er kortvarig. Da kan jeg jo ikke bli skuffet? Hvis jeg klarer å bestemme meg for å nyte alt 100% her og nå, blir det jo ingen overraskelser når øyeblikket er over på et blunk?

Jeg skal komme tilbake til hvordan eksperimentet mitt går.