Startsignalet.

Ole sier at jeg burde skrive. Det sa han i ettermiddag også, etter at jeg nok en gang funderte høylytt på om kanskje jeg også burde ha en blogg? Det kan hende det ligger egoistiske motiver bak Ole's lille oppfordring. Kanskje han tror at hvis jeg har et sted jeg kan få litt utløp for pratingen min, så vil han slippe litt billigere unna? Eller kanskje han bare jattet med for husfredens skyld (det er jo jul, tross alt) og egentlig ikke var klar over hva han kunne utsette folk for? 

Uansett. Blogg. Aldri gjort det før, og sikkert ikke spesielt god på det heller. Men skitt au, det er alltid tryggest å vandre på godt opptråkkede stier, og siden resten av verden blogger (hvertfall alle fra alderen "ølløv" og oppover), må jo jeg også?? 

Forventningene er selvsagt skyhøye. Jeg har da lest alle artiklene om bloggerne som hover inn latterlige summer per innlegg, gratisprodukter, kjendisstatus og hatmail. Gleder meg til en bit av den kaka der ja! 

Så, hva skal jeg skrive om? Det skal visst helst være et slags tema for slike blogger. Jeg har noen bein å stå på. Ikke alle er like stødige, og hvertfall ikke like interessante, men la oss se... Jeg er jente og ung (jeg har imidlertid lagt merke til at det stort sett er dårlige blogg-kombinasjoner). Jeg er student, sykepleie sådan. Jeg har en hund (interessant for meg, kanskje ikke for andre?). Jeg har en kjæreste som lever av kroppen sin (ingenting ekkelt der altså, idrettsutøver heter tittelen), men han har sin egen blogg, så det ville jo være dårlig gjort å kuppe temaet hans? Jeg beveger meg nokså mye utenfor landegrensene våre, men dessverre ingen hotte, eksotiske steder som ingen andre har vært på. Jeg liker syden, okei? 

Er det lov å håpe at veien blir til mens man går? Ja! Alle liker da overraskelser! God idé.

Så her går altså startsignalet. Jeg blogger. Puh, so far so good, eh?