Det er snart fire år siden jeg trodde det var en god idé å studere psykologi. Menneskehjernen kan ikke være så komplisert tenkte jeg, og dermed vendte jeg nesa mot Lillehammer. Ole klarte å snike seg med på flyttelasset i siste liten, og følte kanskje at han måtte imponere litt ekstra i starten? I hvertfall kastet han seg over grytene med stor iver, og av de mer ambisiøse prosjektene var hjemmelaget, fersk pasta. Profesjonelle kokkekniver ble kjøpt inn, kokebøker for alle kategorier, kjøkkenmaskiner av diverse slag og innsatsviljen var det ingenting å si på!
Etter en liten stund oppdaget jeg imidlertid at det bak Ole’s iver lå egoistiske motiver.
Mine egne kokkelerings-evner var nemlig ikke helt vel-utviklet.
Jeg har aldri likt å lage mat, og som med mange andre yrker er visst kjærlighet for faget avgjørende når kokken sliper kniven.
Ole’s misnøye startet da jeg dryppet stekefett i den nyinnkjøpte sofaen. Det var Frustrerte Fruer på TV og jeg løp mellom pannene og TV-skjermen. Simen var på besøk, og foreslo at jeg kanskje skulle konsentrere meg om en ting av gangen? Et godt råd.
Misnøyen økte et hakk da jeg svidde alle kyllingnuggetsene. Den økte nok et hakk da jeg også svidde alle nan-brødene jeg hadde i ovnen.
Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor vannet til Mr. Lee-nudlene ikke ville koke, og erklærte at komfyren var ødelagt, helt til Ole la håndflata på den plata jeg faktisk hadde slått på. Han mistet matlysten da jeg stolt viste frem omeletten jeg hadde laget til meg selv, og jeg innrømmer at konsistensen kanskje ikke var den fasteste.
Heldigvis har ting forandret seg litt på fire år. Ole har gitt opp pasta-deigen og jeg har blitt litt flinkere til å steke nuggets. Jeg bommer innimellom, og sliter fortsatt med forskjellen på desiliter og liter, men jeg gjør så godt jeg kan. Så la oss håpe at det går litt bedre på fredag, selveste nyttårsaften, da jeg, prinsessen av Fjordland, skal lage tre-retters middag til åtte!
Til mine gjester: Velkommen skal dere være, håper maten smaker!
heheh! Det går nok veldig bra ;)
SvarSlettVi får se, vi får se! ;-)
SvarSlett