Oppdatering om Ida's Premietabell

I går, 25. april 2011, gikk startskuddet for Ida's Premietabell. (Vet du ikke hva det er? Se her!) Frem til igår hadde jeg mulighet til å samle opp flest mulig turer, slik at jeg kunne få fri en uke eller to innimellom. Jeg har fått endel spørsmål om hvordan jeg ligger an, og, stolt som en høne, kan jeg fortelle at jeg er halvveis til første premie.

Bare se her:

Jeg har sikret meg 5 turer og det er bare 5 nye turer til Ole må trå til. 

Første premie er nemlig LATMANNSDAG! Det innebærer, ifølge Ole selv, vask av leiligheten min fra gulv til tak, 3-retters hjemmelaget middag og 1 times massasje. Helt ok. De som kjenner Ole vet at del 1 av premien kommer til å koste mye mer blod, svette og ikke minst tårer, enn 8 timer på et steinhardt sykkelsete av karbon. Jeg gleder meg! 

Turene har som avtalt vart i minimum 1 klokketime, og de 3 siste turene har jeg faktisk hatt i skogsterreng. Asfalt er og blir møkk-kjipt. Med på laget er kusine Christina, som dessverre ikke blir premiert, men spiriten er det likevel ingenting å si på! 

Igår syklet vi i Tæruddalen, og hun klarte på død og liv ikke å henge på hjulet mitt. (Det var sykkel-sjargong og betyr at hun ikke klarte å holde følge. Jeg er smittet allerede, grøss og gru!). Jeg begynte å føle meg høy i hatten der jeg satt 10-20 meter foran, i vispetempo og uten en svettedråpe på panna, og trøstet henne med at hun sikkert bare hadde en dårlig dag, og at jeg tross alt hadde hatt 3 turer mer enn henne... Veeel. 

Det var ikke før vi vasket syklene at vi oppdaget hva den egentlige årsaken var. Christina hadde sette meg snurre hjulene rundt ved hjelp av høytrykkspyleren slik at hele dekket ble vasket på en gang, og da det var hennes tur undret hun seg: 

"Ida, hvorfor snurrer ikke hjulet mitt rundt, sånn som ditt gjorde?"

Jeg forklarte at hun måtte holde spylepistolen i en litt annen vinkel, men da heller ikke det hjalp tok vi tak med hånda og dyttet det rundt selv. Det skjedde svært lite, faktisk snurret bare hjulet 1 1/2 runde før det stoppet opp. Det samme skjedde med bakhjulet. Enkelt forklart: Christina har ufrivillig syklet halvannen time med bremsene klemt inn, ganske hardt også igrunn. Jeg ble nok dessverre nødt til å innrømme at det ikke var formen hennes det var noe galt med, det var utstyret, en unnskyldning jeg dessverre ikke kan benytte meg av! 

Så Ole har fått jobben med å skaffe nye hjul til Christina, jeg har hørt at noe som heter Tufo er ganske bra???? Noen som har peiling????