Bonjour Nice!

Eksamen er på torsdag og jeg burde absoulutt ha viet hele helgen til lesing, men fredag fikk jeg et uimotståelig tilbud. Ole ringte fra St. Raphael (Nice) i Frankrike og avgav følgende rapport: Sol, blå himmel, 20 varmegrader, deilig mat, fin leilighet med utsikt over sjøen, oppvarmet badebasseng... Lynraskt var jeg inne på nettsidene til Norwegian og sjekket flybilletter. Yikes, billig! Så fulgte mange timer med gjentatte forsøk for å overbevise meg om at jeg måtte bli hjemme og lese. Men bøker kan jo lett fraktes... Og ærlig talt, til dere som nå rister misbilligende på hodet og tenker at "noe så ansvarsløst, eksamen er jo rett rundt hjørnet", hvordan i all verden skulle jeg kunne si nei til dette:

Bjørn og Grethe (Ole's foreldre) skulle også nedover, dermed kunne jeg sitte på med dem fra flyplassen. Det skal sies at jeg var litt i tvil om vi kom til å komme frem etter litt trøbbel med franske bomringer. Ifølge Bjørn går det et skille fra og med 60 år, og du har da lov til å kløne så mye du vil i trafikken, samt bruke så god tid du bare vil på flyplasser og lignende. Så nå har jeg vært med på rygging i en bomringkø. Anbefales ikke da trailere og forsåvidt alle andre biler også, lett hisser seg opp. 

Vi kom heldigvis frem, og jeg som ikke hadde sagt ifra til Ole at jeg reiste (1. april, hihi), håpet at jeg skulle få hoppe frem fra en busk og rope "SURPRISE!" Det fikk jeg ikke, for han så oss komme kjørende og det første han skrek var: "JEG SER DEG!!!!" Faktisk hørte han ganske amper ut, men det valgte jeg å ignorere da Ole hater overraskelser.

Noen hyggelige overraskelser fikk vi likevel i løpet av helgen: 

Ole kjørte fantastisk bra i søndagens ritt. I en beintøff løype med haugevis av nasjonaliteter og sterke syklister reprensentert ble han nummer 9. Håper var å klare en 15. plass, så dette var sterkt. Utrolig gøy å se på.

Jeg og Grethe var fritatt fra lange-plikter (å gi syklistene drikke og teknisk bistand underveis) så vi kunne løpe rundt som vi ville. Og vi løp! Til stor jubel fra franskmennene som ropte "Allez Allez" som er fransk for "heia, heia"og knipset bilder når vi løp forbi. Hvorfor vet jeg ikke. MEN, overraskelsen kom fra undertegnede som sa: "Vet du hva Grethe, jeg syns faktisk det er gøy å løpe i skogen igjen". Utrolig, men sant.

Grethe, som har sølvmedalje fra NM i halvmarathon, som 4 ganger har vunnet Birkebeinerløpet totalt av ALLE deltakende kvinner, var IMPONERT over hvor lett jeg løp oppover i terrenget. Wow.

Resultatet etter 1 dag på sykkelritt i Frankrike:

Deretter fulgte noen mindre hyggelige overraskelser. Jeg har nemlig kjøpt med fransk balsalmico, olivenolje og krydder i noen lekre glassflasker som man stabler oppå hverandre. Når jeg kom hjem i ettermiddag ble jeg påminnet hvorfor jeg vanligvis alltid reiser med kofferter i hardplast. Synet som møtte meg:

Men man kan ikke gråte over spilt balsalmico, tross alt har jeg fortsatt krydderflasken og oljen. Innholdet i krydderflasken er riktignok byttet ut med vanlig salt, da det viste det at balsalmico kommer seg inn de merkligste steder. Her mangler det altså en flaske:

Nu er det eksamenslesing for full pupp de neste dagene, men jeg har faktisk fått fordøyd mye pensum i sola også, tro det eller ei. Til helgen er Ole i Italia, men jeg skal prøve å holde meg unna denne gangen selv om sola skulle dukke opp der også. Kors på halsen.