Handywoman

Ole har for lengst flyktet sørover og forlatt meg i kulda. Før han dro forsøkte jeg å få han til å hjelpe meg med endel "mannejobber", men jeg tror det ville vært enklere å forføre en nonne. Så de siste dagene har jeg kastet meg helhjertet over oppgavene selv. Først måtte jeg gå til innkjøp av endel utstyr, jeg er lei av å måtte rote i verktøykassa til pappa for å henge opp et bilde. Når jeg betalte på claes olsson fortalte jeg stolt han bak kassa at "Jeg er nå eier av min første hammer og spiker". Han snøftet, så dumt på meg og svarte "Høh. Lykke til a" med dårlig forkledd sarkasme. Uansett, jeg er skikkelig fornøyd:

Ikea har alt:

Så satte jeg igang! Jeg husket fort hvorfor jeg gjerne ville at Ole skulle gjøre det for meg. Etter 15 min ble denne tekstmeldingen sendt: 

"Jeg har nettopp brukt et kvarter på å skru inn 4 skruer! MED DRILL!!!!!!! Hvis du noen gang tvinger meg til å være handyman sjøl igjen, så slår jeg opp!!!!!!"

Det var tydelig at han ikke tok truslene mine på alvor da svaret jeg fikk besto av to bokstaver:

"HAHAHAHAHA"

Etter et par timer hadde jeg fått til følgende: 

Magnetlist til kniver:

Den første som påpeker at de henger skjevt får juling.

Deretter var det bare å brette opp armene og pusse kjøkkenbenken med pussepapir og olje den blank og fin:

Før:

Etter:

Det er ca 3 uker siden jeg sist kunne tyde skiltene på bilen, så idag bestemte jeg meg for at det var på tide med en vask. Jeg tutet inn på statoil og spurte fjortenåringen bak kassa hva vasken kostet. Sjefen hennes burde vært stolt. Hun fremførte en enestående tale om gull-, sølv- og bronse-vask, og påpekte fordelene ved å velge den dyreste. Jeg må innrømme at jeg stusset ved at det kun var gullvasken som gjorde bilen ren. De to andre var vistnok ikke nok for å få en bil ren. Hmm... Bilvask som ikke vasker bilen ren. Er ikke det litt som å selge en paraply med hull i?

Uansett, dette var første gangen jeg vasket bilen i vaskemaskin alene. Virkelig en skremmende opplevelse. Det burde stå varselskilter utenfor om hvor svære og bråkete maskinene er, jeg trodde de skulle sluke både meg og bilen. Så redd var jeg:

I tillegg hørte jeg plutselig en sildrende lyd inne i bilen. Jeg kikket bakover og der sto jaggu vinduet på gløtt. Vann fosset inn og jeg satt fast i sikkerhetsbelte og strevde fælt for å komme meg bak i bilen. Jeg var nesten på gråten da maskinene heldigvis sluttet. 

FREEDOM!!!!

Det jeg ikke tenkte på var at det fortsatt er den &!%$#?=!! vinteren, og ute ser det slik ut:

Så når jeg kom hjem var bilen like møkkete igjen. Jeg vil ha sommer. Nå.

En liten fordel er det jo at Ole har reist bort for 3 uker. Jeg kan sitte usminket i kosedressen min og se så mange Mad Men-episoder jeg vil.

Eller venta. Det gjør jeg jo når Ole er hjemme også... 

Ok. Det jeg forsøker å få frem her er: Jeg savner Ole. 3 uker er lang tid, og når han ikke snakker så mye om sykling, trening, sunn mat og at han kunne ønske at jeg drev med alt sammen, så er han igrunn ganske ålreit.