torsdag 17. mars 2011

A night to remember.

Ole har kanskje ikke alltid blitt presentert som den aller mest fintfølende, romtantiske typen på denne bloggen. Det er han heller ikke, men innimellom så slår han til likevel. Og da er han skikkelig flink. Det er ikke sikkert han synes det er så ålreit at det kommer ut, men skitt au: 
Ole lager kort. Han klipper og limer, strør på glitter og smelter det med strykejernet for å lage pene hjerter. Han kjøper inn hjerteformede kakeformer for at jeg skal bli fornøyd på bursdagen min. Han sniker seg unna på shoppingturer, bare for å gå tilbake til butikken og kjøpe den tingen jeg 10 minutter tidligere har siklet på. Han bruker en halv dag på å lage crême brulée, bare fordi han vet det er favoritten min. Parfymer og make-up er alltid med når han kommer hjem fra en reise. 
Sist fredag hentet han meg på jobben med en nydelig blomsterbukett, og en liten eske med belgisk konfekt. Hvorfor? Fordi jeg fortjente det sa han. Og jeg er selvsagt hjertens enig!

Vakre:

Nam:

Jeg maste hintet, og fikk:

Men Ole gjør noe mer når han er i det romantiske hjørnet. Han tenner lys. Overalt. Han setter små telys høyt og lavt, i alle kriker og kroker. Det er virkelig verdens koseligste ting, og banker enhver belgiske sjokolade ned i støvlene. Så Ole er flink til å tenne lys. Han er bare ikke like flink til å slukke dem. Og det burde da virkelig ikke være så vanskelig? Man former munnen til en O og blåser på veken. 
Men, de fleste ulykker skjer i hjemmet har jeg hørt, og sist tirsdag fikk jeg bekreftet dette. 
Etter 3 uker på Kypros var det igjen levende lys i hybelen min. Etter tannpussen fikk Ole slokkejobben, jeg lå allerede godt plassert under dyna. Det var helt stille og alt som beveget seg var skyggene som ble kastet oppover veggene. Helt øverst på bokhylla sto det et lite telys. Ole strekker seg opp, og for å nå frem til veken, tipper han lyset fremover.

Så høres et brøl.

Stearin går fra fast til flytende form når det blir varmt. Og i flytende form er det skikkelig varmt. Så varmt at hvis du stikker fingeren borti så vil du umiddelbart trekke den til deg av ren refleks. Dette vet alle. Nå vet Ole det også. Men det var ikke fingeren han brant. Ole sover nemlig naken.

"AAAAAAAAAAHHHHHHHHH!!!!!!!  BALLA MIIIIII!!!!!" 

Jeg har aldri sett Ole bevege seg så rart. Han hoppet, kastet seg både fremover og bakover, veivet med både armer og bein, kroket seg sammen i fosterstilling, ansiktet vred seg, og hele tiden bannet og skrek han. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd han var full og forsøkte å danse. Han stoppet til slutt i en posisjon jeg kun har sett keepere i, etter et særdeles hardt ballskudd midt i manndommen. Når taklyset kom på kunne vi se en lang hvit stripe stearin fra midt på brystet og ned til... ja. Helt på tuppen. 
Stakkars Ole. Det var takken for at han ville gjøre det koselig en tirsdag kveld. Det ordnet seg heldigvis, og etter å ha plukket av all den størkede stearinen fra stasen, kunne han konstatere at det ikke var skjedd noen varig skade. 

Moralen? Vær snill og god med kjæresten din, men ikke slokk levende lys naken.

5 kommentarer:

  1. hahahahahaha! Ler like mye som alltid når jeg er inne her!! :D

    SvarSlett
  2. HAHAHAHAHA! Så sykt bra! Man lærer så lenge man lever ;)

    Tina :)

    SvarSlett
  3. Hahahaha utrolig bra skrevet Ida! Jeg ler meg i hjel :D

    SvarSlett