Nudistene.

Jeg har alltid hatt en forestilling om at til tross for litt ekstra isolasjon på kroppen, så er det ingen som hadde fått vondt i øyene om jeg tok av meg litt klær. Ikke at alle ville likt det de så, men jeg tror ikke de ville blitt direkte frastøtt. Som Ole så fint sier: 

"Det finnes ingen normal, heterofil gutt som hadde bedt en normalt utseende jente om å kle på seg, om hun hadde stått foran han naken". (Dette gjelder jo åpenbart ikke Ole selv, da han tross alt forguder meg og ingen andre i hele verden)

Likevel er jeg alltid litt forsiktig før jeg kaster fillene. I garderoben på treningssenteret forsøker jeg å få på både truse og topp raskest mulig, og jeg er ikke helt bekymringsløs når bikinien skal på i sommermånedene. Jeg er ikke sjenert, og er stort sett nokså komfortabel med egen kropp, men det handler mer om andres sjenanse. Jeg syns ikke det er kult å stirre inn i gakken til hun ved siden av meg i garderoben, og jeg er fortsatt merket for livet etter å ha støtt på en tysk dame i Thailand, som helt tydelig protesterte høylydt mot kommersielle merker som f eks Gillette barberhøvler. 

Så når jeg og Tina inntok solstolene her på Kreta var vi forsiktige. Vi hater begge to hvite pupper. Solskille på puppene er noe av det styggeste jeg vet og jeg unngår det for enhver pris. Uansett hvor smått det er har man alltid en kjole eller topp hvor det vil synes. Men forsiktige som vi da er, kastet vi ikke toppen ved første anledning. Først etter å ha lest gjennom plakaten med bassengregler (Det er ikke tillatt å kvitte seg med "body wastes in the pool". Who knew???), forsikret oss om at det kun var 2 personer til ved bassengkanten og attpåtil spurt de ansatte i bassengbaren om det var tillatt, forsvant bikinitoppen. 

Ikke akkurat folksomt nei:

Tina resonnerte at dette tross alt er et barnefritt hotell og at vi (som en bonus antar jeg?) ikke engang er fylt 25 (det er visst rundt den tiden tyngdekraften begynner å gjøre seg gjeldene).

Etter en halvtime med sol på overkroppen kom en dresskledd dame gående mot oss. 

"I am very sorry, but can you please put on some more clothes." sa hun på gebrokkent engelsk.

Jeg stirret forfjamset på henne og følte virkelig at min største frykt var blitt gjeldende: Kroppen min var så frastøtende at jeg ble bedt om å dekke den til, selv i 30 varmegrader. 

Hun fortsatte:

"I am the hotel manager and we have a policy that all guests must wear a full shorts or bikini while at public areas such as the pool area. If you want, I can show you to a more private terrace"

Ydmyket, men lettet over at det ikke bare var meg forbudet gjaldt, fulgte jeg pliktoppfyllende etter henne opp på en takterrasse. Tina lå sjokkert igjen på solsengen og rasket til seg bikinitoppen så fort hun kunne. 

Takterrassen hadde ingen solstoler, ingen skygge og var langt unna alt som het avkjøling. Jeg forklarte at vi heller ville sole oss med bikinitopper ved bassenget, men hotellsjefen var raskt ute med følgende forslag:

"There are many nudist beaches around the island. I will be happy to show you the locations on a map."

Jeg stirret blankt på henne. Nudist-strender? Foreslo hun at jeg og Tina heller skulle kjøre til en nudist-strand? 

"Eehm. No thank you. I don't think we'll be going to a nudist beach." stotret jeg frem. 

Dette fremsto tydeligvis som en overraskelse på damen foran meg, nakne bryster på solsenga må ses på som likestilt med naken rumpe på stranda her i byen. 

De ansatte i baren var veldig flaue for at de hadde feilinformert oss, og som et plaster på såret fikk vi en diger bolle med is og jordbær. Det hjalp litt, men stoltheten er fortsatt litt svekket.