Vi er godt igang med 2012. Desember går alltid grusomt fort, og med 12 dager i Sykkelhuset på Gran Canaria, er det ikke rart at det gikk ekstra fort i år. Juleferien ble videre tilbragt på hytta, en fast tradisjon.
Når vi nærmer oss nyttår begynner jeg, som alle andre, alltid å tenke på året som gikk. Nå skal ikke jeg lage en oppsummering av 2011, men det første som slo meg var hvor likt alt er år etter år. Et helt år har gått uten at noe som helst har forandret seg? Er det mulig?
Videre begynte jeg å få litt hetta. Har jeg virkelig stagnert i en alder av 24 år?
For et år siden hadde jeg nettopp kommet hjem Gran Canaria, feiret jul på hytta, spist alt for mye sjokolade, (faktisk så mye at at senga knakk!!!), jeg gruet meg til nok et hardt skolesemester, gruet meg til at Ole skulle reise bort for vinteren og gledet meg til sommerferien.
Jeg kunne strengt talt bare trykket på "copy paste" så kunne jeg sett hva som ville skje i Desember 2012.
Riktignok er alle sengene like hele i år.
Er det en ting jeg er redd for så er det å stagnere, så inni hodet mitt hadde jeg allerede planlagt å flykte til en ashram i India, ala Elizabeth Gilbert i "Spis. Elsk. Lev". Så, like før jeg begynte å få åndenød, kom jeg på et par ting som har skjedd og et par ting som skal skje.
I 2011 jobbet jeg for første gang på en psykiatrisk institusjon, noe som var utrolig spennende.
Jeg hadde hvertfall 10 utenlandsturer, hvorav hvertfall 5 av dem var til byer jeg aldri har besøkt før.
Jeg syklet Raumergutua. Jeg syklet Grenserittet. Jeg var med på en Norgescup i terrengsykling. Herregud, jeg syklet til og med Birken!! Det siste vil jeg forresten ikke gjøre igjen.
I 2012 er jeg endelig ferdig utdannet sykepleier. 3 år på skolen skal avsluttes.
Det blir nok en tur eller to over landegrensen i år også. Noen få er allerede planlagt, og den jeg gleder meg aller mest til skal jeg snaaart fortelle om.
Jeg håper jeg blir pendler høsten 2012. I så fall dreier det seg om pendling fra pikerommet til en spansk øy. Vi får se.
Jeg får ny sykkel! En superstilig hvit og lilla fulldempet Scott Contessa.
Med andre ord slipper jeg heldigvis å flykte til India. Jeg stagnerer ikke enda.
Godt nytt år!
Når vi nærmer oss nyttår begynner jeg, som alle andre, alltid å tenke på året som gikk. Nå skal ikke jeg lage en oppsummering av 2011, men det første som slo meg var hvor likt alt er år etter år. Et helt år har gått uten at noe som helst har forandret seg? Er det mulig?
Videre begynte jeg å få litt hetta. Har jeg virkelig stagnert i en alder av 24 år?
For et år siden hadde jeg nettopp kommet hjem Gran Canaria, feiret jul på hytta, spist alt for mye sjokolade, (faktisk så mye at at senga knakk!!!), jeg gruet meg til nok et hardt skolesemester, gruet meg til at Ole skulle reise bort for vinteren og gledet meg til sommerferien.
Jeg kunne strengt talt bare trykket på "copy paste" så kunne jeg sett hva som ville skje i Desember 2012.
Riktignok er alle sengene like hele i år.
Er det en ting jeg er redd for så er det å stagnere, så inni hodet mitt hadde jeg allerede planlagt å flykte til en ashram i India, ala Elizabeth Gilbert i "Spis. Elsk. Lev". Så, like før jeg begynte å få åndenød, kom jeg på et par ting som har skjedd og et par ting som skal skje.
I 2011 jobbet jeg for første gang på en psykiatrisk institusjon, noe som var utrolig spennende.
Jeg hadde hvertfall 10 utenlandsturer, hvorav hvertfall 5 av dem var til byer jeg aldri har besøkt før.
Jeg syklet Raumergutua. Jeg syklet Grenserittet. Jeg var med på en Norgescup i terrengsykling. Herregud, jeg syklet til og med Birken!! Det siste vil jeg forresten ikke gjøre igjen.
I 2012 er jeg endelig ferdig utdannet sykepleier. 3 år på skolen skal avsluttes.
Det blir nok en tur eller to over landegrensen i år også. Noen få er allerede planlagt, og den jeg gleder meg aller mest til skal jeg snaaart fortelle om.
Jeg håper jeg blir pendler høsten 2012. I så fall dreier det seg om pendling fra pikerommet til en spansk øy. Vi får se.
Jeg får ny sykkel! En superstilig hvit og lilla fulldempet Scott Contessa.
Med andre ord slipper jeg heldigvis å flykte til India. Jeg stagnerer ikke enda.
Godt nytt år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar