Skryt.

Ole (pr dags dato Norges beste terrengsyklist) sier at jeg sykler skikkelig fort utfor.

HURRA!!!

Mitt London.

I påsken var jeg og Ole en svipptur i London. Hvis du ikke har vært i London kan jeg absolutt anbefale byen på det sterkeste. Dette var mitt 6. besøk i byen, og jeg er overhodet ikke lei!

Ole gir London tommel opp:

Når jeg skal reise et nytt sted er jeg alltid interessert i å vite hva man bør gjøre, se, hvor man skal spise og hvor man bør bo. Jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om hva jeg bruker å gjøre/bo/spise når jeg er i London. Det betyr absolutt ikke at du burde gjøre det samme, for til tross for at jeg har vært her noen ganger nå, så er jeg ikke kjent i byen. Ikke i det hele tatt. Som Ole så fint sa:

"Jeg har hørt at London er en gigantisk by. Det stemmer ikke. Jeg har vært i London 3 ganger, og jeg har bare sett én eneste gate, Oxford Street. For meg er det London sentrum, og alt annet er utenfor London"

Som du kanskje skjønner er jeg nokså ensformig. Jeg gjør alle de tingene reiseartiklene sier du ikke skal gjøre, nettopp fordi resten av verden gjør det samme. Jeg trasker på godt opptråkkede stier. Men for meg funker det helt fint! Så, hvis du er interessert i å vite hva jeg gjør i denne byen, fortsetter jeg her:

Shopping.

Dette er veldig enkelt i London. Du kan ikke unngå det, det bugner av fristelser hvor du enn går. Nå går riktignok jeg mest i Oxford street, men uansett. Butikkene er overalt. En taktikk er å starte på toppen av Oxford street og jobbe deg nedover. Det er grusomt, slitsomt og forferdelig trangt, men det funker. Her er mine små tips:

1. Book en stylist. Dette har jeg gjort flere ganger, og det er så gøy! Det er en gratis ekstratjeneste mange av de mest populære butikkene har. Jeg har brukt Top Shop og Dorothy Perkins. Jeg har faktisk vært mest fornøyd hos Dorothy Perkins. De har god kvalitet til en veldig god pris, og Nadine som jobber der, er energisk, morsom og veldig flink til å finne ting som passer deg. I tillegg er dette en utrolig behagelig måte å handle på. Du slipper å slepe rundt på jakke, veske og bærposer, og du har ditt eget prøverom. Det lønner seg å booke i god tid i forveien. Top Shop: +44 844 243 5544 Dorothy Perkins: +44 20 7493 2530
2. Primark. Dette må være Englands billigste butikk. 30 kroner for tynne bomullsgensere, 10 kroner for undertøy, osv osv. Det må også være Londons jævligste butikk å være i. Det er nemlig en gigantisk Primark på Marble Arch (øverst i Oxford st). Jeg forsøkte å stikke nesa inn der i 11-tiden en gang og jeg angret stort. Jeg kom meg nesten ikke ut igjen. Det er så mye folk at en utsolgt rockekonsert føles romslig. Skal du inn hit må du komme før den åpner. Jeg har vært her 8.30 en gang og da var det behagelig. Kl 9.30 var det ubehagelig. Bare husk at du her betaler for kvantitet fremfor kvalitet. 
3. La Senza. Jeg syns ikke det er enkelt å finne undertøy som passer godt. Det er ikke pent når puppene tyter ut overalt, og bruker du feil størrelse er det ikke spesielt heldig for ryggen heller. På La Senza måler de deg, hjelper deg å finne riktig størrelse, form, stoff, alt sammen. Prisene er veldig tålbare, og kvaliteten ingenting å si på. Har rålekre bikinier.

Selfridges, gigantisk magasin med de dyreste merkene:

Spis.

Mat er dyrt i London. Spesielt hvis du skal spise noe litt bedre enn Garfunkels og KFC. Det finnes helt sikkert usannsynlig mange lekre spisesteder i London, men helt ærlig syns jeg det er vanskelig å finne dem. Hvertfall de som passer inn i budsjettet mitt. Noen favoritter har jeg riktignok: 

1. Etter er par timer i Oxford street er man nokså desperat etter en liten pause. Rett etter Selfridges og før H&M går det en gate til venstre som heter James street. Oppover her er det flere ålreite restauranter, min favoritt er Cocochan. Japansk mat, inkl sushi, perfekt service og stilige lokaler. På St.Christophers place (ved siden av James st) er det kjempekoselig å spise lunsj. Et lite "torv" med masse restauranter rundt. Prøv tyrkisk tapas på Sofra. Veldig koselig sted, snille priser og nam-nam mat!
2. Patara Thai er en kjempekoselig restaurant med sååå god mat! Ligger ikke langt fra Oxford circus. Uansett hva du spiser, prøv den hjemmelagde kokkosisen. MMMMMM!
3. På Simpsons får du følelsen av å spise på en gammelt slott. Digre lyskroner henger fra taket, som er vakkert dekorert med utskjæringer og malerier, og i hjørnet sitter det en mann i smoking og spiller piano. Veldig ladylike-klassisk, super-romantisk og veldig, veldig god mat. Prisen er ikke like hyggelig, men servicen helt fantastisk. Ikke ta med barna eller venninnene, dette er stedet for deg og kjæresten. Perfekt beliggenhet hvis du skal se Legally Blonde (se lenger nede).

Ole liker "julekake" på St. Christophers Place:

Bo.

Hoteller er det 1000vis av over hele London, men for meg er renslighet og beliggenhet viktigst. Vegg-til-vegg tepper på badet er jeg ikke interessert i, ei heller hosteller med bad på gangen. Her er de stedene jeg har likt best:

1. Best Western Mornington Hotel **** har veldig god beliggenhet. Det ligger 1 min unna Lancaster Gate station, ved siden av Hyde Park, og det tar ca 15 min å gå til Marble Arch (starten av Oxford st). Hotellet virker nokså nytt, det er pene, moderne møbler, gode senger, rene rom, ålreit frokost med grovt brød og grønnsaker. Ca 1000 kr natta for dobbeltrom. Gratis internett, også på rommet.
2. Thistle Marble Arch **** har fantastisk beliggenhet om du er i byen for shopping. Hotellet ligger i Oxford st. Vi bodde her på familietur, og for pappa og lillebror var det veldig ok å kunne trekke seg raskt tilbake fra kjøpemas, uten å måtte styre med taxi og tube. Be om å få rom som vender vekk fra oxford st, det kan bli nokså bråkete. Stor usunn frokostbuffet, men har grovbrød og korn. Internett mot betaling. Fra ca 1500 kr natta for dobbeltrom.
3. Hyde Park Suites Apartments *** ligger 2 min unna Bayswater station og 4 min unna Hyde Park. Små, men rene og pene leiligheter, du får veldig mye for pengene. Delikate bad, men små senger, så her må dere være veldig glade i hverandre. Ligger i en stille og rolig gate, du er nokså avhengig av undergrunnen for å komme deg rundt, noe som egentlig er helt ok da det går tog hvert 2.minutt. Om du skal gå til Marble Arch tar det ca en halvtime. Gratis internett i leilighetene. Jeg bestilte på norwegian.no, ca 600 kr natta for dobbelseng-leilighet.

Musikaler.

Jeg elsker musikaler og show! Det finnes haugevis av show å velge mellom, i alle prisklasser. Om du har sett deg ut én musikal du absolutt må se, så lønner det seg helt sikkert å bestille billetter på forhånd. Det har aldri jeg prøvd. Den første dagen er jeg i byen drar jeg opp på Leichester Square, like bortenfor Picadilly circus. Her finnes det masse "half-price-ticket-booths", men hvis du vil være sikker på å ikke bli lurt bruker du "TKTS" som er den offisielle. Her selger de billetter til dagens eller morgendagens show til sterkt reduserte priser. Disse har jeg sett:

1. We Will Rock You er råbra! Jeg har sett den 2 ganger. Én gang med Ole og én gang med mamma, pappa og lillebror. ALLE elsket den. Med andre ord kan du ha med alle kjønn og alle aldersgrupper. Fantastiske sangere, superkul musikk og et helsikes bra show. Må ses.
2. Legally Blonde har jeg egentlig aldri hatt lyst til å se, men tilfeldigheter og anbefalninger gjorde at vi så den likevel. Det angret vi ikke på! Jeg elsker filmen og elsket musikalen, men du bør nok ha sett filmen for å forstå hele handlingen. Den er ironisk og morsom fra start til slutt, superkule sanger og tøffe dansere. Jeg kan vel ikke akkurat anbefale denne for de som er på kjærestetur, men Ole syns det var helt toppers. Riktignok var han en av få heterofile menn i salen, pluss at han faktisk syns filmen er veldig ok. (Nei, jeg er ikke bekymret).
3. Chicago ble jeg bittelitt skuffet over. Den er en av de mest populære musikalene i London, og den er veldig bra, men ikke fantastisk. Kul historie og bra sanger, men ønsket meg bedre sceneshow og dansere. Det er 5 år siden jeg så den, så kanskje det har forandret seg.
4. The Phantom Of The Opera er en av de mest klassiske showene. Jeg likte den veldig godt, men det var litt ødeleggende at Ole mislikte den sterkt. Han kjedet seg rett og slett, og la ikke skjul på det under forestillingen heller. Da synker stemningen litt hos meg også. Han hadde ikke noe forhold til historien og musikken fra før, og syns det var vanskelig å plukke opp hva det egentlig handlet om. Men, liker du fantomet fra før av, er jeg helt sikker på at du vil elske musikalen også.

Litt av hvert.

Forøvrig kan du finne på hva som helst i London. Madamme Tussaud er artig tidsfordriv, men om du ikke vil albue deg frem mellom alle japsene må du være der tidlig. Det gjelder igrunn alt i London. Møt opp tidlig, med mindre du syns det er helt ok å gå som sild i tønne. London Eye er helt ålreit. Buckingham Palace kan du se når du fyker forbi i en taxi. En av tingene jeg syns er koseligst i London er parkene. Vi hadde utrolig fint og varmt vær i påsken, så vi kjøpte et pledd, mat og drikke og hadde piknik i Hyde Park. Helt stille og rolig, nesten ingen mennesker og superromantisk. 

Piknik:

Oppdatering om Ida's Premietabell

I går, 25. april 2011, gikk startskuddet for Ida's Premietabell. (Vet du ikke hva det er? Se her!) Frem til igår hadde jeg mulighet til å samle opp flest mulig turer, slik at jeg kunne få fri en uke eller to innimellom. Jeg har fått endel spørsmål om hvordan jeg ligger an, og, stolt som en høne, kan jeg fortelle at jeg er halvveis til første premie.

Bare se her:

Jeg har sikret meg 5 turer og det er bare 5 nye turer til Ole må trå til. 

Første premie er nemlig LATMANNSDAG! Det innebærer, ifølge Ole selv, vask av leiligheten min fra gulv til tak, 3-retters hjemmelaget middag og 1 times massasje. Helt ok. De som kjenner Ole vet at del 1 av premien kommer til å koste mye mer blod, svette og ikke minst tårer, enn 8 timer på et steinhardt sykkelsete av karbon. Jeg gleder meg! 

Turene har som avtalt vart i minimum 1 klokketime, og de 3 siste turene har jeg faktisk hatt i skogsterreng. Asfalt er og blir møkk-kjipt. Med på laget er kusine Christina, som dessverre ikke blir premiert, men spiriten er det likevel ingenting å si på! 

Igår syklet vi i Tæruddalen, og hun klarte på død og liv ikke å henge på hjulet mitt. (Det var sykkel-sjargong og betyr at hun ikke klarte å holde følge. Jeg er smittet allerede, grøss og gru!). Jeg begynte å føle meg høy i hatten der jeg satt 10-20 meter foran, i vispetempo og uten en svettedråpe på panna, og trøstet henne med at hun sikkert bare hadde en dårlig dag, og at jeg tross alt hadde hatt 3 turer mer enn henne... Veeel. 

Det var ikke før vi vasket syklene at vi oppdaget hva den egentlige årsaken var. Christina hadde sette meg snurre hjulene rundt ved hjelp av høytrykkspyleren slik at hele dekket ble vasket på en gang, og da det var hennes tur undret hun seg: 

"Ida, hvorfor snurrer ikke hjulet mitt rundt, sånn som ditt gjorde?"

Jeg forklarte at hun måtte holde spylepistolen i en litt annen vinkel, men da heller ikke det hjalp tok vi tak med hånda og dyttet det rundt selv. Det skjedde svært lite, faktisk snurret bare hjulet 1 1/2 runde før det stoppet opp. Det samme skjedde med bakhjulet. Enkelt forklart: Christina har ufrivillig syklet halvannen time med bremsene klemt inn, ganske hardt også igrunn. Jeg ble nok dessverre nødt til å innrømme at det ikke var formen hennes det var noe galt med, det var utstyret, en unnskyldning jeg dessverre ikke kan benytte meg av! 

Så Ole har fått jobben med å skaffe nye hjul til Christina, jeg har hørt at noe som heter Tufo er ganske bra???? Noen som har peiling????

Flere overraskelser!

Her strømmer overraskelsene på! Bilen min ble som nevnt kjøpt på vestlandet, og jeg var sikker på at jeg måtte fly ned i påsken og kjøre hjem. Har igrunn gruet meg litt til den lange bilturen. Men i kveld banket mamma på døra og ropte: "Kom å se på bilen din!"
Pappa tok flyet ned i formiddag og har kjørt den hjem for meg! Så nå har jeg endelig min nye, lille bil på plass! Den er superkul, bitteliten og rød. Setene er knallblå! Utenpå er den tyttebær og inni er den blåbær. Jeg og Oskar måtte straks cruise en liten tur rundt i nabolaget, han forsto riktignok ikke så mye av ståheien, men var like entusiastisk som meg.

Veldig mørkt, men her er'n:

Jeg er så glad! Jeg har min egen bil!!! Skulle gjerne vist den frem litt mer i morgen, men jeg reiser til England med Ole. Først sykling i Nord-England, deretter shopping i London. GOD PÅSKE!

Dream on baby.

Alle har vel på et eller annet punkt hatt en Disney-drøm? At noe magisk plutselig skal dukke opp, enten det er i form av superkrefter eller drømmeprinsen? Jeg har nok hatt flere enn de fleste. Er det en ting jeg er god på så er det dagdrømmer. Konsentrasjonen min er på nivå med en leken valp, jeg er enkel å distrahere, og faller lett inn i fantasiland. Jeg tviholder på gode minner, og kan ikke engang rydde i boden uten å ende opp midt på gulvet, med gamle dagbøker og bilder strødd rundt meg, mens jeg mimrer for meg selv. Stadig vekk stopper jeg opp, og hvis du ser meg med et litt fjernt uttrykk i ansiktet, er det sannsynlig at jeg er på Planeten Ida, hvor alt virkelig er perfekt!
Da jeg var liten var jeg forelsket i Supermann, og var egentlig nokså sikker på at det bare var et tidsspørsmål før han ville dukke opp, erklære at jeg var hans ekte Lois Lane og deretter fly avgårde i solnedgangen. Fortsatt håper jeg i smug at det skal skje.

Er det forresten noen som husker MC-musene fra Mars? En tegnefilmserie som gikk på lørdagsmorningene på TV3. Serien var nok rettet mot gutter, med motorsykler, slossing, tatoveringer og ringer i ørene. Den handlet om tøffe mus som var nokså badass, men likevel på det snille laget. Litt ála Turtles.

Uansett, jeg var fortapt. Egentlig fikk jeg ikke lov til å se på serien, fordi mamma syns den var for voldelig (neida, de var ikke så overbeskyttende), men jeg listet meg opp før de sto opp og med volumet på 1 måtte jeg sitte helt inntil skjermen for å høre. Han heiteste var han grå, og jeg kunne ønske jeg kunne hoppe inn i TV'n for å være Bike-Baben hans. En forskrudd fantasi for en liten jente, og det finnes garantert en psykologisk teori for dette. 

Så mange prinsessedrømmer hadde jeg ikke, som oftest syns jeg det var småkleint å se de stakkarslige prinsessene falle for sjarmøren så fort han bare hadde reddet dagen. Men det var én. Ariel. Ariel tok i et tak sjøl, reddet prinsen, solgte stemmen sin og gikk på med godt mot for å få tak i fyren hun sikla på. Det var også en av få filmer som fikk meg til å gråte (nå gråter jeg av alt). På slutten må hun tross alt reise fra pappa'n sin.

Om jeg ikke hadde de store prinsesse-drømmene når jeg var liten, da jeg igrunn burde hatt det, så tar jeg det igjen nå. Men til og med jeg begynner å innse at virkeligheten ikke alltid stemmer med fantasiene. For eksempel trodde jeg alltid prinsen kom til å dukke opp på en slik:

I virkeligheten ankommer prinsen min som oftest slik:

Og i morgen ankommer han også Gardemoen, Norge etter 2 uker på tur. Jeg venter med en fin-fin overraskelse: Første time på sykkelen er gjennomført, jeg ligger dermed foran skjema. Bare 54 turer igjen. Puh. Skal prøve å få til litt mer i påskeferien, aller først blir det noen dager i England på ritt. 

Helt på tampen, en liten melding til Ole: Jeg er all in, helt til han her dukker opp:

Jeg har ventet en stund skjønner du.

MIN FØRSTE BIL!

Idag kl 15.00 kunne jeg endelig se meg ferdig med eksamen i sykdomslære. Fornøyd med egen innsats dro jeg hjem for å hilse på pappa som hadde kommet hjem etter flyeksamen i England. Med andre ord har det vært mye studier i familien i det siste. Da mamma kom hjem trippet hun rundt pappa og hvisket og tisket.
"Skal vi si det? Tiske viske, fnis, fnis"

Pappa satt med pc'n på fanget og sa at jeg skulle komme å se på skjermen.
"Vi har kjøpt noe til deg".

På skjermen var det bilde av en liten, rød bil!

Jeg skjønte igrunn ikke hva de mente og spurte litt dumt:
"Hvorfor er det bilde av en bil? Dere har jo ikke kjøpt en bil?"
"Hihihihi, joooo, vi har kjøpt en bil til deg" lo mamma.
"NEI? Tuller dere??? Til meg? En bil? Er det sant? Er den bare min? Tuller dere? En BIL????" sa jeg.
Denne setningen gjentok seg sånn ca ti ganger før det begynte å synke inn:

Mamma og pappa har kjøpt en BIL til meg. HURRA!


Dette er min første bil og jeg er så stolt! Det er en liten Fiat Punto 2001-modell, burgunderrød. Den har bare gått 11000 km! En gammel mann har bare brukt den som butikkbil. Den har 3 dører, aircondition, klimaanlegg, sentrallås, setevarmere og cd-spiller.  Dessverre står den på vestlandet akkurat nå, så om noen er keen på en roadtrip får de bare skrike ut! Jeg gleder meg til tut og kjør i denne råtassen.

Bonjour Nice!

Eksamen er på torsdag og jeg burde absoulutt ha viet hele helgen til lesing, men fredag fikk jeg et uimotståelig tilbud. Ole ringte fra St. Raphael (Nice) i Frankrike og avgav følgende rapport: Sol, blå himmel, 20 varmegrader, deilig mat, fin leilighet med utsikt over sjøen, oppvarmet badebasseng... Lynraskt var jeg inne på nettsidene til Norwegian og sjekket flybilletter. Yikes, billig! Så fulgte mange timer med gjentatte forsøk for å overbevise meg om at jeg måtte bli hjemme og lese. Men bøker kan jo lett fraktes... Og ærlig talt, til dere som nå rister misbilligende på hodet og tenker at "noe så ansvarsløst, eksamen er jo rett rundt hjørnet", hvordan i all verden skulle jeg kunne si nei til dette:

Bjørn og Grethe (Ole's foreldre) skulle også nedover, dermed kunne jeg sitte på med dem fra flyplassen. Det skal sies at jeg var litt i tvil om vi kom til å komme frem etter litt trøbbel med franske bomringer. Ifølge Bjørn går det et skille fra og med 60 år, og du har da lov til å kløne så mye du vil i trafikken, samt bruke så god tid du bare vil på flyplasser og lignende. Så nå har jeg vært med på rygging i en bomringkø. Anbefales ikke da trailere og forsåvidt alle andre biler også, lett hisser seg opp. 

Vi kom heldigvis frem, og jeg som ikke hadde sagt ifra til Ole at jeg reiste (1. april, hihi), håpet at jeg skulle få hoppe frem fra en busk og rope "SURPRISE!" Det fikk jeg ikke, for han så oss komme kjørende og det første han skrek var: "JEG SER DEG!!!!" Faktisk hørte han ganske amper ut, men det valgte jeg å ignorere da Ole hater overraskelser.

Noen hyggelige overraskelser fikk vi likevel i løpet av helgen: 

Ole kjørte fantastisk bra i søndagens ritt. I en beintøff løype med haugevis av nasjonaliteter og sterke syklister reprensentert ble han nummer 9. Håper var å klare en 15. plass, så dette var sterkt. Utrolig gøy å se på.

Jeg og Grethe var fritatt fra lange-plikter (å gi syklistene drikke og teknisk bistand underveis) så vi kunne løpe rundt som vi ville. Og vi løp! Til stor jubel fra franskmennene som ropte "Allez Allez" som er fransk for "heia, heia"og knipset bilder når vi løp forbi. Hvorfor vet jeg ikke. MEN, overraskelsen kom fra undertegnede som sa: "Vet du hva Grethe, jeg syns faktisk det er gøy å løpe i skogen igjen". Utrolig, men sant.

Grethe, som har sølvmedalje fra NM i halvmarathon, som 4 ganger har vunnet Birkebeinerløpet totalt av ALLE deltakende kvinner, var IMPONERT over hvor lett jeg løp oppover i terrenget. Wow.

Resultatet etter 1 dag på sykkelritt i Frankrike:

Deretter fulgte noen mindre hyggelige overraskelser. Jeg har nemlig kjøpt med fransk balsalmico, olivenolje og krydder i noen lekre glassflasker som man stabler oppå hverandre. Når jeg kom hjem i ettermiddag ble jeg påminnet hvorfor jeg vanligvis alltid reiser med kofferter i hardplast. Synet som møtte meg:

Men man kan ikke gråte over spilt balsalmico, tross alt har jeg fortsatt krydderflasken og oljen. Innholdet i krydderflasken er riktignok byttet ut med vanlig salt, da det viste det at balsalmico kommer seg inn de merkligste steder. Her mangler det altså en flaske:

Nu er det eksamenslesing for full pupp de neste dagene, men jeg har faktisk fått fordøyd mye pensum i sola også, tro det eller ei. Til helgen er Ole i Italia, men jeg skal prøve å holde meg unna denne gangen selv om sola skulle dukke opp der også. Kors på halsen.