fredag 6. januar 2012

Bilen min og jeg.

Dette er egentlig en av de hendelsene hvor man må ha vært der for å synes at det er morsomt. Likevel kan jeg ikke la være å prøve å få dere til å forstå hvordan det føltes å være meg igår ettermiddag.
Bare på sykepleieutdanningen går det ca 400 studenter, på hele høgskolen flere tusen. Likevel er ikke skolen i nærheten av å matche det tallet med antall parkeringsplasser, så hver morning ved 9-tiden er det stappfullt. Folk parkerer dobbelt, i grøfta, langs veien, i veien. Overalt. I går morrest var jeg faktisk så heldig at jeg fikk skviset den lille puntoen min mellom to biler som tydeligvis syns de var store nok til å okkupere 1 1/2 plass hver. Uansett, jeg var superstressa, husket akkurat å låse bilen og spurtet inn til forelesning.

Da jeg kom ut igjen ble jeg usikker på hvilken rad jeg sto på. Selv om det ikke er nok parkeringsplasser så betyr ikke det at parkeringen er liten. Tvert i mot. Den er stor. Utstyrt med den automatiske fjernkontroll-nøkkelen (hva heter slike? Jeg kaller den bare "trykker'n") begynte jeg å gå i retningen jeg satte fra meg bilen. Jeg hørte låselyden og fant bilen, men idet jeg nærmet meg var det en dame som ropte på meg. Hun trengte hjelp til å få ut bilen sin og lurte på om jeg kunne vinke henne bakover så hun fikk lirket den ut.
Damen kom seg ut, og fornøyd med å ha tjent et par ekstra karma-poeng snudde jeg meg mot min egen bil.
Idet jeg snur meg får jeg øye på en kjekk fyr på vei i min retning. Skikkelig kjekk. Så kjekk at jeg umiddelbart angret på at jeg hadde slumret vekkeklokka lenge nok at jeg ikke rakk å sminke meg. Ikke et drag med mascara-kosten engang. Håret var samlet i en dusk og jeg så generelt sett svært lite sjarmerende ut. Som en bonus hadde jeg på meg "uggs" til 5 pund fra Primark med hull i tuppen. Jeg vet uggs er stygge i utgangspunktet, men fake uggs er enda styggere. Men hallo, det er som å gå i tøfler! Men jeg skal kaste de nå.  Lover.  Kanskje.
Enkelt forklart så jeg ut som en boms.

Dette var looken jeg gikk for:


Jeg vet jeg har en fantastisk kjæreste, og jeg er overhodet ikke interessert i å bytte han ut. (Med den looken der hadde jeg nok ikke klart å bytte han ut heller!) Men det er nå en gang sånn, at jeg likevel ikke vil at så kjekke menn skal se meg så lite velstelt.
Derfor fortet jeg meg bort til bilen min og rev opp døren for å komme meg raskest mulig vekk derifra. Da roper han:

"Hei!"

Jeg stopper opp, halvveis inne i bilen og ser spørrende på han.

"Skal du ta bilen min?" spør han og peker på meg.

Jeg stirrer bare dumt på han. Er dette en spøk jeg ikke forstår?
Jeg kikker på bilen og deretter inn i bilen og skjønner ingenting. Sånn cirka sånn gikk tankene mine:
"Den er burgunderrød. Min bil. Den er liten og rund. Min bil. Den har samme farger innvendig. Min bil. Den er parkert der jeg satte bilen min. Min bil. Jeg låste den opp med trykker'n. Min bil. Vent litt... Er de setene sorte? Har ikke jeg blå seter? Hvem har lagt refleksvesten min i døra?"
Så får jeg øye på volkswagen-logoen på rattet.

"Å HERREGUUUUD! JEG HAR TATT FEIL BIL!"

Dette sa jeg faktisk høyt og mannen stirret på meg med et blikk som sa
"Ditt nek. Velkommen etter".
Jeg knakk sammen i en barnslig latterkrampe og hikset ut usammenhengende setninger, fortsatt med døra til hans bil på vidt gap og med meg halvveis inne i den.

"Jeg har tatt feil bil! HAHAHAHAHAHA! Bilen min står ved siden av din! HAHAHAHAHA! De er begge burgunderrøde! HAHAHAHAHAHA! De ligner på hverandre! HAHAHAHAHAH! Jeg prøvde å stjele bilen din! HAHAHAHA! Unnskyld! HAHAHAHA! Jeg mener det assa, unnskyld for at jeg stjal bilen din! HAHAHAHA!"


Jeg lover; han lo ikke en eneste gang. Etter hvert som jeg fikk  summet meg  tatt meg sammen, forsøkte jeg å beklage på nytt samtidig som jeg, rød i toppen, lukket døren til hans bil og skyndte meg bort til min egen. Han hadde visst en automatisk fjernkontroll-nøkkel han også, og hadde låst opp bilen før jeg rev opp døren.

Jeg skulle ønske historien endte der. Tro meg. Jeg liker ikke å fremstå som en komplett idiot. Det er ikke alltid det skinner gjennom til utsiden, men jeg er ikke dum! Jeg klarer bare ikke å kjenne igjen bilen min.

Idag gikk jeg nok en gang til parkeringsplassen med fjernkontroll-nøkkelen i hånda for å finne bilen min. Jeg fant bilen, men fjernkontrollen virket ikke. Det skjer iblant når det er kaldt nok. Jeg stakk nøkkelen inn i låsen og oppdaget at låsen var fryst igjen. Det skjer også når det er kaldt nok. Jeg gikk over på passasjer-siden og forsøker å stikke nøkkel inn der. Forsatt fryst igjen. Nå begynte jeg å bli både sint og frustrert, hvordan skulle jeg komme meg inn i bilen? Trykker'n fungerte ikke og nøkkelen ville ikke vris rundt.
Dere kan jo bare forestille dere hvor dum jeg følte meg når jeg oppdaget at jeg hadde gjort samme tabben igjen. 2 DAGER PÅ RAD! Jeg følte meg så dum at jeg har vurdert ca 20 ganger idag om jeg skal droppe denne delen av historien. Det skal jo ikke være mulig?
Når jeg kikker inn i bilen ser jeg den samme refleksvesten i lommen på døra. Og volkswagen-logoen på rattet. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å skrive en lapp og feste under vindusviskeren hans:

"Nå er det på tide av vi slutter å parkere ved siden av hverandre. Du kommer ikke til å tro det, men jeg prøvde nettopp å låse opp bilen min og ble rasende når jeg skjønte at låsen var fryst igjen... Helt til jeg oppdaget at jeg forsøkte å låse opp feil bil... Jeg lover, jeg er egentlig smart! Jeg klarer bare ikke å se forskjell på en Punto og en Polo. Hilsen biltyven."

Og her er bildebeviset på hvor uvitende jeg er når det kommer til bilmerker:




Dere må jo forstå at jeg kunne ta feil mellom disse? 2 dager på rad...?

Nå er det heldigvis helg, og jeg skal ikke parkere på skolen på lang tid. Fra mandag av er det nemlig praksis i hjemmesykpleien, så forhåpentligvis slipper jeg å støte på Polo-mannen før til sommeren igjen. 
God helg!



9 kommentarer:

  1. Jeg kunne gjort akkurat det samme selv, om det er noen trøst :)

    Torill

    SvarSlett
  2. Anbefaler å lakke bilen rosa.

    SvarSlett
  3. Jeg har sett rosa biler og det er ikke pent, så det blir ikke aktuelt. Men jeg kunne kanskje vurdere noen striper for å gjenkjenne den? ;-)
    Eller så får jeg nok rett og slett ta en synstest. Kanskje briller er tingen?

    SvarSlett
  4. hahahahahaha! Jeg sa du ville klare det! :P

    SvarSlett
  5. Da var jeg liten hadde vi sånne kort med bilder av biler. Kanskje en mulighet til å lære seg forskjellen på en Punto og en Polo?

    SvarSlett
  6. Det var et godt råd. Skal se etter det spillet neste gang jeg er i bokhandelen. ;-)

    SvarSlett
  7. Ida da! Polo og Punto??! Hehe..

    Koller

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp. Punto og Polo. :-) De hadde jo samme farge!!!

      Slett