Ok, så har kanskje ikke visdomstenner noe med visdom å gjøre, sånn på ordentlig. Men heldige er de som slipper unna dem hvertfall. Min har krangla skikkelig denne uka. Så kranglete var den at jeg ble nødt til å fjerne den.
Tirsdag: Murring. Verking. Ubehag. Smerte. Verre og verre utover kvelden. Pappa sender sms til tannlege-kompisen sin kl 23 om kvelden, og fikser time til meg morningen etter. Jeg tar ibux og nobligan for å få sove.
Onsdag: Våkner opp med tidenes hangover, og blir minnet på gjennom hele dagen at jeg ALDRI skal prøve dop! Besvimer nesten på badet og må sitte naken på trappa med hodet mellom knærne. Frisk luft hjelper, helt til jeg prøver å reise meg. Løper inn på badet og den første spy-strålen rekker akkurat doskålen. Ingen hyggelig måte å våkne på for Ole. Må be pappa kjøre meg til tannlegen, men før jeg rekker å si noe spyr jeg ned doen deres også. Må fortelle damen som tar bilder av tennene mine at jeg ikke er en raring, bare veldig svimmel. Hun virker som hun tror meg og viser litt sympati, hvertfall helt til jeg løper ut av røntgen-rommet og spyr ned tannlege-doen også.
Jeg håper i det lengste at jeg bare har fått en matbit mellom jekslene, men neida. Tannlegen smiler bredt når han konkluderer med at "joda, denne er det bare å få røsket ut!". Bentent og trangt er det blitt.
Ole prøver å få meg til å ta tog hjem, men går til slutt med på å hente meg i Oslo. Han forstår hvorfor jeg insisterte når jeg spyr i bilen hans. Heldigvis i en kiwi-pose.
Torsdag: Svimmelhet og kvalme er heldigvis forduftet. Til tross for at tannlegen forsikrer meg gang på gang at operasjonen ikke er noe å grue seg til, klarer jeg ikke la være. Jeg ler nervøs av et par tørre tann-vitser og lener meg tilbake i den super-komfortable tannlegestolen. Hvorfor selges ikke de som møbler på ikea??? Hadde det ikke vært for det generelle ubehaget hadde jeg sovnet hver gang.
Når tungen, leppen og halve ansiktet er numment og jeg prater like utydelig som en narkis, snittes tannkjøttet opp. Det går fint helt til tannlegen sier han må knuse tanna i flere biter for å få den ut. Når jeg hører lyden av borret og kjenner ilingen nedover kjeven har jeg mest lyst til å skrike høyt og dytte vekk hendene, men i stedet kniper jeg øynene igjen og forsøker "å puste rolig med magen".
Tannlegen har en ekstra hyggelig nyhet når han er ferdig: Jeg kan fortelle resepsjonisten at jeg har lyst på en ny time i november, for den andre visdomstanna mi er nemlig i ferd med å lage bråk den og.
Tilbringer resten av dagen hengende over vasken, klarer ikke å spytte og vil hvertfall ikke svelge, så blodet og sikkelet renner sakte ut. Spiser suppe og rømmegrøt.
Idag er det fredag og jeg lover at jeg er ferdig med å synes synd på meg selv. Selv om jeg knasker ibux som sukkertøy. Ha en strålende helg! Min går bort med jobbing og desperate sykkelturer, for å forsøke å berge premietabellen. Det kommer snart en oppdatering om den også. Promise.
Tirsdag: Murring. Verking. Ubehag. Smerte. Verre og verre utover kvelden. Pappa sender sms til tannlege-kompisen sin kl 23 om kvelden, og fikser time til meg morningen etter. Jeg tar ibux og nobligan for å få sove.
Onsdag: Våkner opp med tidenes hangover, og blir minnet på gjennom hele dagen at jeg ALDRI skal prøve dop! Besvimer nesten på badet og må sitte naken på trappa med hodet mellom knærne. Frisk luft hjelper, helt til jeg prøver å reise meg. Løper inn på badet og den første spy-strålen rekker akkurat doskålen. Ingen hyggelig måte å våkne på for Ole. Må be pappa kjøre meg til tannlegen, men før jeg rekker å si noe spyr jeg ned doen deres også. Må fortelle damen som tar bilder av tennene mine at jeg ikke er en raring, bare veldig svimmel. Hun virker som hun tror meg og viser litt sympati, hvertfall helt til jeg løper ut av røntgen-rommet og spyr ned tannlege-doen også.
Jeg håper i det lengste at jeg bare har fått en matbit mellom jekslene, men neida. Tannlegen smiler bredt når han konkluderer med at "joda, denne er det bare å få røsket ut!". Bentent og trangt er det blitt.
Ikke rart jeg syns det har blitt smalt mellom tennene nede:
Torsdag: Svimmelhet og kvalme er heldigvis forduftet. Til tross for at tannlegen forsikrer meg gang på gang at operasjonen ikke er noe å grue seg til, klarer jeg ikke la være. Jeg ler nervøs av et par tørre tann-vitser og lener meg tilbake i den super-komfortable tannlegestolen. Hvorfor selges ikke de som møbler på ikea??? Hadde det ikke vært for det generelle ubehaget hadde jeg sovnet hver gang.
Når tungen, leppen og halve ansiktet er numment og jeg prater like utydelig som en narkis, snittes tannkjøttet opp. Det går fint helt til tannlegen sier han må knuse tanna i flere biter for å få den ut. Når jeg hører lyden av borret og kjenner ilingen nedover kjeven har jeg mest lyst til å skrike høyt og dytte vekk hendene, men i stedet kniper jeg øynene igjen og forsøker "å puste rolig med magen".
Tannlegen har en ekstra hyggelig nyhet når han er ferdig: Jeg kan fortelle resepsjonisten at jeg har lyst på en ny time i november, for den andre visdomstanna mi er nemlig i ferd med å lage bråk den og.
Tilbringer resten av dagen hengende over vasken, klarer ikke å spytte og vil hvertfall ikke svelge, så blodet og sikkelet renner sakte ut. Spiser suppe og rømmegrøt.
Syns ikke dette var så stas:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar