lørdag 26. mars 2011

Ut på tur, men alltid litt sur.

Det er få ting jeg synes er mer gøy enn å reise. Å besøke nye steder, høre nye språk, oppdage nye matretter og lokale viner, det er noe jeg gjerne bruker penger på.
Jeg skulle bare gjerne sluppet reisedagene. Det er alltid stress og mas, uansett. Den dagen du reiser, den er ubrukelig til alt annet enn å komme fra A til B. Mange tar et tidlig fly for å få mest mulig ut av dagen. Det er bare tull. Du må jo møte opp 2 timer før på flyplassen! Så hvis flyet går kl 08.00 må du stå opp 5.30 hvis du bor i Lillestrøm. Og da spiller det jo ingen rolle hvor tidlig du er fremme, du må jo sove så fort du kommer frem.
Det jeg likevel liker aller dårligst er de andre menneskene som også skal reise. Hadde det bare vært meg på flyplassen hadde det vært helt tipp topp. Men det er det jo aldri.

Skal du sydover kan du banne på at du havner på seteraden midt mellom en gjeng blonde 17-åringer iført "team-tskjorter" med påskriften:




Samtalene du må være vitne til, dreper hjerneceller, og du vil få mer intellektuelt utbytte av å se en episode Paradise Hotell. 
Hvis du er ekstra heldig havner du foran en barnefamilie, hvor foreldrenes tolkning av ordet "ferie" går ut på at de slipper å ta ansvar for egne barn. Dermed har du en 6-åring som ler høyere og høyere, jo hardere han sparker i seteryggen, og en 1-åring som bæsjer i bleia, uten at det nødvendigvis betyr at han blir skiftet på før det har gått et par timer. 


Jeg reiser mye alene, og da er det alltid ålreit å få sitte ved siden av oppegående mennesker. Det innebærer at de tar hensyn og eier normal folkeskikk. Overraskende mange gjør ikke det. Så til deg jeg deler seterad med: 
Halve armlenet er faktisk mitt, og skulderen min kan dessverre ikke brukes som sovepute. Ja, flyseter er fryktelig trange, trenger du 1 1/2 for å få plass til baken så burde du ha booket to seter. Du må mer enn gjerne gå på do, mange ganger også om du vil, men hvis du gir meg et hint så slipper jeg å bli sparket i leggen og søle tekoppen min i fanget. Om du krangler med flyvertinnene, ikke dra meg inn i det, og forvent hvertfall ikke at jeg skal ta din side i saken, da det er stor sannsynlighet for at jeg syns du er tosken oppi det hele. Jeg prater mer enn gjerne om løst og fast, sålenge du er nogenlunde edru, men så fort jeg drar frem høretelefoner/bøker/blader/sovemaske/ipod så vær så snill og ta hintet!! 


Og hvorfor er det slik, at alle har så forbanna god tid når de skal ut på tur?? Jeg er livsnyter til fingertuppene, og liker å ta livet med ro, men når det først skjer noe er effektivitet undervurdert. Ha pass og boardingkort klare når du står i køen hvor det skal sjekkes. Ikke gå gjennom sikkerhetskontrollen med lommene full av småpenger, og stållenke rundt halsen. Ja - maskinen virker, den piper på slike ting. 


Rullebåndene på flyplassene er helt geniale. Har du en kort mellomlanding og må rekke neste avgang på motsatt side av flyplassen er det gull å få litt ekstra hjelp. Men, for at de skal være nyttige, så må man gå. 
De er ikke laget for at du skal hvile den feite ræva 50 meter:

Dette ekteparet ble snik-fotografert på flyplassen i Palma.

Må du absolutt stå stille, så stå hvertfall på høyresiden slik at det er mulig å slippe forbi. 

Men for all del, det meste løser seg med et smil og en litt åpen holding. Det er bare jæ**** vanskelig når man vet man sitter på fasitsvaret selv. ;-)

4 kommentarer:

  1. Haha! Du traff spikeren på hodet der Ida!

    SvarSlett
  2. ps. Kan ikke du gjøre som superbloggerne og legge ut ca to innlegg om dagen? Det hadde jeg likt veldig godt!

    SvarSlett
  3. Om jeg hadde klart å skvise fra meg 2 innlegg om dagen så kan jeg love deg at du ikke hadde syns de var morsomme. Har du ikke hørt at det er kvalitet fremfor kvantitet som gjelder? ;-)

    SvarSlett
  4. haha.. Jo kanskje sant det! Nå har du vel kjørt på med to innlegg på få dager og jeg lo godt begge gangene! Liker det!

    SvarSlett