Det var morsomt å høre hvor mange som var overrasket over hvor stor innsats Ole la i årets julegave. Selv om jeg aldri i verden kunne luktet verken gaven eller presentasjonen han laget, så er det igrunn litt typisk Ole å gå litt "over the top" når det kommer til overraskelser. Så, dette innlegget er rett og slett for alle de som var totalt lamslåtte over hvor sukkersøt Ole var med tanke på årets julegave. En liten "dere-skulle-bare-visst". For selv om jeg har beskrevet hjemmelagde kort og diverse annet, er det jo noe helt annet med bilde-bevis??? Så dette er til ære for tvilerne... Og jeg anbefaler gutta å ta notater... La meg presentere:
Ole's romantiske skole:
Ca 2 uker etter at vi flyttet sammen ble jeg hentet på jobb og før jeg fikk gå inn døra til leiligheten måtte jeg love å ikke kikke før jeg fikk beskjed. Vel inne i stua fikk jeg åpne øynene, og der sto det et bilde jeg hadde siklet på i flere uker, vel vitende om at det kostet altfor mye til at jeg kunne kjøpe det midt i flytteprosessen. Bildet sto lent inntil veggen og som en hyggelig bonus hadde han gjemt en diger rosebukett bak bildet. Selvsagt henger Marilyn fortsatt på veggen min:
Dette er en liten rosa pelsdott. Den stammer fra den gangen Ole fikk det for seg at han skulle kle innsiden av julegaveesken min med rosa pels. Jeg fikk nemlig en diger eske fylt med ting jeg hadde ønsket meg, og innsiden av den esken var altså dekket med rosa pels. Det var litt rart, veldig morsomt, og fryktelig søtt at han hadde brukt så mange timer med limpistol og saks for å få pelsen til å sitte som den skulle. Jeg lo godt, tingene som lå oppi måtte nemlig vaskes i maskin før de kunne brukes... Alt var dekket med pels.
I hvilken anledning dette kortet ble laget husker jeg ikke, men det jeg husker er at Ole kom hjem fra hobbybutikken på Lillehammer med en diger bærepose. På kvitteringen sto det at han hadde brukt over 600 kr på stempler, glitter, papir og klistremerker. Jeg var sjokkert, Ole var fornøyd. Han nektet å si hva han skulle med alt sammen, men kjøkkenet og stua var i hvertfall dekket med glitterstøv i lang tid etterpå. Han brukte strykejernet til å smelte glitteret ned i papiret, han har da heller ikke spart på hjertene. Jeg tror han må ha vært inspirert av barokken, han var hvertfall ikke tilhenger av dagens "less is more".
Dette er det første bursdagskortet han lagde, hvis jeg ikke husker helt feil. Sammen med kortet kom det en nydelig blomsterbukett og en hjerteformet sjokolade. Jeg mistenker riktignok at Grethe, Oles mamma, bakte kaken, men det er ubekreftede rykter. Deretter fikk jeg pakke opp både gull og diamanter. Herregud. Jeg blir litt små-kvalm bare av å skrive dette jeg. Inni kortet hadde han laget en liten lomme med et klippekort på massasjetimer. Jeg tror jeg fikk bruke 1/10, men tanken var jo fin.
Hvorfor jeg fikk denne husker jeg ikke helt, men det var hvertfall ingen spesiell anledning. I kortet står det at det er kompensasjon for en vespa jeg tydeligvis ikke kjøpte, men jeg kan egentlig ikke huske å ha nesten kjøpt scooter. Uansett, dette er "Ida's rosa kosepakke". Oppi denne hadde han puttet et rosa champagne-glass, rosa champagne (de søte mini-flaskene), en body-scub med roseduft, bodylotion og blomster. Hverdagsromantikk på sitt beste! Jeg elsket det.
Denne gavevarianten kjenner nok mange til. Dette er "unnskyld"-gaven. Ole dumpet meg og middagsselskapet vi var invitert i, fordi han fikk vite at en av deltakerne nylig HADDE HATT infulensa, som i "var syk, men er frisk nå". Nevnte jeg at han faktisk møtte opp og snudde i døren? Han fant på en unnskyldning for at han måtte dra og lot meg være igjen alene. Jeg har aldri skammet meg så fælt på vegne av han. For å dempe raserianfallet og skuffelsen han visste jeg ventet med, kjøpte han en bok jeg hadde snakket om evigheter. Jeg elsker Vindens Skygge, kunne nesten ikke vente med å lese Engelens Spill. Det var nettopp det at han kjøpte en bok som gjorde at jeg skjønte at han faktisk skammet seg litt han også. Ole hater nemlig bøker. Han hater også at jeg leser bøker, for jeg blir rar og innesluttet og tror at alt i boken er virkelig. Det lille kortet som fulgte med er fullskrevet med tette linjer om hvor vanskelig han er og hvor fantastisk tålmodig jeg er. Ole vet hva som funker.
Dette albumet fikk jeg som en "ekstra-gave" til jul for 2 år siden. Jeg er klar over at det egentlig er min jobb å lage slikt, men jeg er superfornøyd med at Ole tar jobben. Riktignok har jeg fylt ut etter hvert, så nå er albumet dekorert med både bilder, kinobilletter, teaterbilletter, visittkort fra yndlingsrestaurantene våre, boardingkort fra landene vi har reist til sammen og annet "rask" jeg tar vare på. Minner må tas vare på.
Dette er årets bursdagave. Jeg har lenge fablet om at jeg har lyst til å tatovere et sitat fra Paulo Coelho som jeg syns er så veldig vakkert. Ole syns jeg skal gjøre alvor ut av planene så han har laget en liten "konvolutt" inne i kortet som er fylt med penger til nettopp tatovering. Utenpå står det "åpnes når du er klar". Kanskje jeg blir klar snart? I tillegg fulgte det med en liten test. Hvis noen lurer på hvorfor han har klistret føtter rundt omkring er det fordi jeg har lyst til å ha den på foten.
I går var det som kjent valentines-dagen, men verken jeg eller Ole har noen gang markert den. Derfor var det en stor overraskelse når jeg fikk overlevert 20 røde roser! Ole er på 3-ukers samling på Kypros med laget så avstanden gjorde ikke overraskelsen noe mindre. Så fine var blomstene, at jeg rett og slett måtte vaske litt før jeg kunne sette de på bordet. Var på tide for å si det slik. Om kjæresten min er borte noen uker, så har jeg hvertfall noe pent å se på som i tillegg minner meg på at han snaaaart kommer igjen.
Dessverre finner jeg ikke kortet med ring-lommen. Det ble etterspurt av Kari Jyssum, også sykkel-enke. Jeg samler på alle disse tingene i en eske, og jeg ble kanskje litt vel ivrig når jeg helte kakepynt oppi. Jeg hadde litt til overs etter bursdagsmuffinsene jeg lagde til Ole et år. Det var sånne bittesmå, rosa hjerter, i stedet for vanlig multifarget strøssel. Jeg burde nok ha tenkt på at de kan spises og at de dermed også kan råtne... Det tok litt tid før jeg forsto hva den brun-grønne klumpen i bunnen av esken var for noe. Var ikke mye som minnet om rosa hjerter nei. Endel papirer ble ødelagt, og det kan hende at jeg rett og slett måtte kaste ring-kortet. Jeg tror kanskje det betyr at Ole må lage et nytt til neste bursdag? Eller hva? :-)
